Et hjerneslag skader som regel bare en liten del av hjernen. Ofte blir noen funksjoner rammet, mens resten er som før. For eksempel kan man ha afasi, men likevel bevege seg som før. Andre kan få store skader som rammer mange funksjoner.

Hva er kognisjon?

Kognisjon er et vanskelig ord å forklare. Man sier noen ganger at det har å gjøre med evnen til å tenke og oppfatte. Det kan fort bli misforstått. For kognitive vansker betyr ikke at personen er mindre klok enn før. Men etter et hjerneslag kan en person få problemer med å konsentrere seg, planlegge og bedømme situasjoner. Noen kaller språk en kognitiv ferdighet, men ofte ser man på det som en egen ferdighet. Det er også flere ferdigheter som regnes som kognitive, som vi ikke tar med her.

 Forskjellige deler av hjernen styrer forskjellige funksjoner. Mange av de kognitive ferdighetene er knyttet til høyre hjernehalvdel, og til den helt fremre delen av hjernen. Afasi er derimot knyttet til venstre hjernehalvdel. Men skader forskjellige steder kan likevel gi ganske like utfall. Det skyldes at kognitiv funksjon er avhengig av store deler av hjernen. Vi får informasjon og inntrykk fra verden rundt oss. Dette må vi tolke og bearbeide. Vi må huske det og planlegge hva som må gjøres. Til slutt gjør vi en handling. Det er mange små ledd som må fungere fint sammen. En liten svikt et eller annet sted kan føre til problemer.

 
Konsentrasjon og oppmerksomhet

Vansker med dette gjør at det blir vanskelig å holde på med en aktivitet over lang tid. Man blir lett distrahert av forstyrrelser, og det er vanskelig å komme tilbake til oppgaven når man først er «falt ut». Det er vanskelig å holde på med flere ting på en gang.

Personer med afasi opplever ikke dette i så sterk grad som personer med skader på høyre side. Men afasirammede må ofte bruke så mye av konsentrasjonen sin på språket, at de ikke har oppmerksomhet «til overs» til å følge med på andre ting samtidig.

Å kjøre bil krever mye konsentrasjon og oppmerksomhet. I tillegg må man kunne reagere raskt. Derfor er det mange som har hatt hjerneslag som ikke kan fortsette å kjøre bil.

 
Hukommelse

 Det er faktisk ikke så vanlig å få problemer med selve hukommelsen etter hjerneslag. Det er mer vanlig at man strever med å huske ting fordi man strever med konsentrasjon og oppmerksomhet. Man merker seg ikke de tingene man skal huske like godt som før. For noen er det lettere å huske ting man har sett, enn ting man har hørt, for andre kan det være motsatt. Man kan prøve å finne ut av det, og bruke den sterke siden mest mulig for å støtte hukommelsen.

 

Oversikt, planlegging og problemløsning

Det kan bli vanskelig å planlegge ting man egentlig kan godt. Mange ergoterapeuter er glade i å se om pasienter klarer å sette på kaffetrakteren. Det er noe mange kan godt fra før, men plutselig kan det bli vanskelig å passe på at filteret må på plass før man tømmer oppi kaffe.

Det kan også bli vanskelig å bytte aktivitet, eller endre på planen når det trengs. Noen begynner på en ting, men så begynner de på en ny før den første er ferdig. For noen stopper det plutselig helt opp, så man ikke blir ferdig.

Noen har problemer med initiativ, med «å komme i gang». Det er ikke fordi man er lat, men fordi den «gnisten» som får i gang en handling ikke er som før. Mange med skader på venstre side bruker lengre tid på alt de gjør, tempoet er rett og slett lavere.

 
Kommunikasjon

Selv om man ikke har afasi, kan kommunikasjon med andre likevel bli annerledes. Kognitive vansker kan gjøre det vanskelig å holde seg til tema, eller å vurdere hvor mye man må si for at den andre skal forstå. Man kan misforstå forstå ord og uttrykk man ikke mener bokstavelig, som f.eks. «å ta beina på nakken».

 

Hva kan gjøres?

Ofte kalles dette «de usynlige vanskene» Det kan være vanskelig for personen selv og de pårørende å forstå hva som er galt, og hvorfor. Kognitiv funksjon har mye å gjøre med hvordan vi «oppfører» oss. Noen ganger vil personen selv eller de pårørende føle at han har endret personlighet eller ikke er den samme som før. Det kan være vanskelig å venne seg til. Det er viktig at man vet at det ikke skyldes vrang vilje. Det kan være sårt å streve med ting som pleide å være enkle, og det er viktig å prøve å fokusere på lyspunktene.

Ofte er det en ergoterapeut som gjør en første vurdering på sykehuset, med tester eller observasjon. Noen ganger gjøres en mer grundig vurdering av en nevropsykolog. Det kan for eksempel være hvis det er aktuelt å komme tilbake til arbeidslivet eller studere.

Ofte vil ikke vanskene vise seg så tydelig før man er kommet i gang med hverdagen igjen. Det er viktig å få god informasjon allerede på sykehuset. Men ofte vil mange spørsmål melde seg etter en stund, så alle bør ha noen de kan kontakte. Det er ikke alle som blir fulgt opp av ergoterapeut. Slagrammede går ofte til fysioterapeut eller logoped. Begge disse kan noe om kognitive vansker, kan svare på spørsmål eller finne ut hvem som bør kontaktes. Det samme gjelder fastlegen.

Rehabilitering kan skje på to måter. En måte er å oppøve ferdighetene igjen. Man trener og repeterer for at det som er skadet kan bli bedre. Ennå har ikke forskerne klart å dokumentere gode måter å trene opp kognitive ferdigheter på. Noen slagrammede har opplevd at det har hjulpet å gjøre oppgaver for å trene på hukommelse og konsentrasjon. Det finnes for eksempel dataprogrammer der man kan trene på dette. Men forskningen antyder at selv om man blir flinkere til å løse treningsoppgavene, så virker det ofte ikke så mye inn på hverdagen. Den største virkningen får man kanskje gjennom å bruke hverdagens aktiviteter som trening og stimulering.

Den andre måten er å kompensere for det som er blitt vanskelig. Det handler om å finne nye strategier for å klare ting best mulig. Å venne seg til å bruke en kalender for å få notert ned alle avtaler kan hjelpe. Hvis det er vanskelig å holde styr på rekkefølgen når man trakter kaffe, kan det hjelpe at det henger en liste med framgangsmåten ved siden av kaffetrakteren. Gode rutiner i hverdagen betyr mye for mange. Det er best å bli forberedt i god tid hvis det blir endringer.

For noen med skader på høyre side er det vanskelig å få innsikt i hvordan de har endret seg, og de er ofte impulsive og raske. Personer med afasi har som regel et realistisk bilde av hva som er blitt vanskelig, og mange blir flinke til å tilpasse hverdagen. De passer på at det ikke er forstyrrende støy, og vet at de må ta pauser, helst før de blir slitne.

Det finnes også hjelpemidler man kan bruke. Det vanlige tidsuret man har på kjøkkenet kan være til hjelp. Noen får komfyrvakt, som skrur av komfyren automatisk etter en stund. Det finnes også mer teknologiske hjelpemidler, som elektroniske aktivitets-kalendere. Men mange finner nok ut at «det enkle er det beste».

Artikkelen er skrevet av Ingvild Røste som er logoped og Sissel Ingvaldsen som er psykolog. Begge arbeider ved Statped sørøst.

.....

Kilder: Helsedirektoratet (2010): Nasjonale faglige retningslinjer. Behandling og rehabilitering etter hjerneskade.

Ergoterapiavdelingen/Lærings- og mestringssenteret (LMS), Aker universitetssykehus (2009): Den slagrammede og de usynlige vanskene. Om sanseproblemer, persepsjonssvikt og kognitiv funksjonssvikt. En veiledning for alle som omgås slagrammede. (Temahefte).

 Foto: Fotolia.com

Mer...