Til deg som har afasi
Her kan du lese om hva afasi er, og hvilke følger afasi kan få.
Innholdet er kortfattet og med illustrasjoner, slik at en afasirammet person lettere skal forstå.
Dysfagi etter hjerneslag – vansker med å spise og svelge
Vet du at man svelger 600 ganger i døgnet? Som regel tenker vi bare over det når vi spiser og drikker. Det er mange nerver og muskler som brukes når man spiser, drikker, tygger og svelger. Derfor er det mange som opplever dysfagi etter et hjerneslag – kanskje hele 60 %. Heldigvis blir de fleste mye bedre.
Apraksi
Apraksi betyr at man plutselig får problemer med å gjøre kjente hverdagslige ting som for eksempel å spise eller kle på seg. Det er ikke fordi man har lammelser. Det er heller ikke fordi man ikke forstår hva man skal gjøre. Det er noe annet som gjør at handlingene blir vanskelig.
Råd om samtale
Artikkelserien “Praktiske råd om det å snakke sammen” gir gode råd om å samtale med personer med afasi. Artikkelserien kan du lese og laste ned her: Artikler om afasi og samtale.
Serien gir blant annet råd om miljø for samtale, tid og pauser, samtalestrategier, kroppsspråk og lese-skrive-tegne.
Synsvansker etter hjerneslag
Man regner med at over 60 % av alle som får hjerneslag, får problemer med synet. Ofte tenker vi at å se, er å kunne se små detaljer. Denne evnen blir sjekket med bokstavtavlen. Men vi ser også farger og ting i bevegelse. Dette registreres i egne områder av hjernen. Andre områder styrer øynenes muskler. Hvis disse musklene blir skadet kan en se dobbelt eller føle seg svimmel. 
Bevegelsesvansker etter hjerneslag
Et hjerneslag skader som regel bare en liten del av hjernen. Ofte blir noen funksjoner rammet, mens resten er som før. For eksempel kan man ha afasi, men likevel bevege seg som før. Andre kan få store skader som rammer mange funksjoner.
