Afasiforbundet i Norge

Medlem i Afasiforbundet?

For mange som blir rammet av afasi og deres pårørende er tilgang på god informasjon viktig. Mangel på informasjon kan være svært belastende både for den afasirammede og pårørende.  Informasjon kan være til hjelp og bidra til å lette litt på usikkerheten  som en endret livssituasjon  innebærer.

Når du melder deg inn i Afasiforbundet får du tilsendt:

Hva er afasi? Hefte for deg med afasi
Gi Tid brosjyre og kort
Brosjyrer om afasi
Samtaler om helse – folder til bruk hos legen

Vi har flere brosjyrer, hefter og annet materiell. Se også nettbutikk på www.afasi.no

  • Afasiforbundet i Norge er åpent for alle interesserte og jobber for at personer med afasi og deres pårørende skal oppnå full deltakelse og likestilling i samfunnet.
  • Vi jobber interessepolitisk med saker som kan bedre situasjonen til mennesker med afasi.
  • Vi har mange likepersoner, både personer med afasi og pårørende.
  • Vi arrangerer kurs og støtter lokalforeningenes virksomhet.
  • Medlemskap i Afasiforbundet gir også rett til å bli medlem i en lokalforening.
  • Som medlem mottar du årlig 4 nummer av Afasiposten.

Medlemskap koster kr 300,- pr år, kr 250,- for støttemedlem og kr 100,- for husstandsmedlem

Meld deg inn her.

Representantforslag om logopedi som skal-tjeneste

 

Stortingsrepresentantene Karin Andersen og Nicholas Wilkinson i SV har sendt inn forslag til Stortinget om lovfestet krav om logoped i kommunene, slik alle får den språkhjelpen de trenger. Her kan du lese høringssvaret Afasiforbundet sender inn til Helse- og omsorgskomiteen. Høringsfristen er 12. januar 2020.

Innspill til Representantforslag 8-36L (2020-2021)

Representantforslag om lovfestet krav om logoped i kommunene

Hvert år rammes mange tusen mennesker av hjernesykdommer som forårsaker vansker som gir behov for logoped. Timene hos logoped kan bety forskjellen på uførhet og veien tilbake til et yrkesaktivt liv – et liv der en kan kommunisere med omverdenen istedenfor å være passiv tilskuer. Det kan bety forskjellen på et liv fylt med gode måltider og et liv med sondemat. I verste fall betyr uteblitt hjelp en for tidlig død.

I 2019 foretok Afasiforbundet den største logopedundersøkelsen som er gjennomført til dags dato. Bakgrunnen for undersøkelsen var at flere grupper av hjernehelsepasienter har et prekært behov for opptrening hos logoped. Store forskjeller på tilgangen til logoped, både kommunale og privatpraktiserende, framkom. I de fleste kommunene fantes overhodet ikke logopedtilbud til voksne og tilbakemeldinger vi har fått knyttet til barn og unge viser samme tendenser. I samme undersøkelse framkom at mange av disse kommunene heller ikke kjente til alternativer (privatpraktiserende logopeder) for pasientene.

Undersøkelsen var planlagt gjentatt i 2020, men grunnet Covid-19 er dette satt på vent. Foreløpige resultater, innhentet før pandemien fikk fotfeste i Norge, tyder dessverre på at lite har endret seg siden 2019.

Helseministeren har tidligere pekt på sørge-for-ansvaret kommunene har for å yte forsvarlige tjenester til innbyggerne, men det er tydelig at dette ikke har vært tilstrekkelig. Tusenvis av pasienter i alle aldre med akutt behov for oppfølging på grunn av afasi, svelgevansker eller andre logopediske vansker står uten hjelp, mens kommunene kutter stillinger. Ansvaret skyver de over på privatpraktiserende logopeder uten krav om formelt samarbeid med kommunene. Situasjonen er alvorlig og må gjøres noe med.

Logopeden er uunnværlig for å trene opp språk-, stemme og svelgefunksjon hos pasientgrupper som trenger dette. Ingen kan erstatte logoped i møtet med hjernehelsepasienter og andre pasientgrupper som trenger opptrening innen logopediske arbeidsområder. Mangelen på kompetanse i Norge er særlig stor innen områdene afasi (ervervede språkvansker etter hjerneskade), stemmevansker og dysfagi (svelgevansker). Svært mange pasientgrupper blir derfor stående uten hjelpen de har behov for. Ikke minst vil logopedene være viktig i en tid der det blir flere og flere eldre i Norge. Det vil derfor være viktig å sikre at nok logopeder utdannes for å møte framtidens behov.

 

Så lenge kommunene ikke er pålagt å ha avtaler med logopeder, må en forvente at en del kommuner ikke vil ta ansvar for og kostnadene ved å yte et forsvarlig tjenestetilbud. Å skyve ansvaret over på privatpraktiserende logopeder og kostnadene over på HELFO er heller ingen god løsning. Dette ville skape usikkerhet i tilbudet ettersom privatpraktiserende logopeder selv og uten føringer ut fra kommunenes behov, velger hvilke pasientgrupper de jobber med, hvor de jobber og hvilket tilbud de ønsker å gi.

 

De skadelidende i dagens ordning er pasienter i alle aldre som blir stående uten nødvendig hjelp, personer som på grunn av manglende samhandling ender som kasteball mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene og personer som dør tidlig grunnet aspirasjonspneumoni (lungebetennelse som følge av feilsvelging). For å sikre at hjernehelsepasienter og andre pasientgrupper får den logopedhjelpen de har behov for må dagens ordning endres.

 

Afasiforbundet mener

  • dagens ordlyd i §3-2 kommunens ansvar for helse- og omsorgstjenester ivaretar ikke pasienter med behov for logopedoppfølging
  • logopedi må bli en lovpålagt tjeneste i kommunene
  • kommunene må formelt knytte til seg kommunale eller private logopeder for å sikre kompetanse i kommunen og dekke behovet til innbyggerne sine
  • antall logopeder som utdannes må økes for å møte dagens etterslep og fremtidens behov
  • det bør komme på plass en autorisasjonsordning for logopeder som helsepersonell for å ivareta og sikre kvaliteten i tjenestene som ytes og gjøre logopeder til en naturlig del av tverrfaglig oppfølging.

 

Exterior of the Norwegian Parliament Stortinget in Oslo, Norway. Photo: iStock

Logopedi som skal-tjeneste

Norsk Logopedlag er en profesjonsorganisasjon for logopeder i Norge. Medlemmer av Norsk Logopedlag, med godkjent logopedutdannelse, kan benytte tittelen Logoped MNLL. Pr idag har vi ca 1400 medlemmer.

Vi har desverre ikke oversikt over hvor alle logopeder jobber, og hvor mange som jobber privat eller i offentlige stillinger. Det vi vet er at det er et skrikende behov for lettere tilgang til logoped, både for barn og voksne som trenger det, i store deler av landet.

Norsk Logopedlag ønsker at Logoped skal bli en skal-tjeneste i kommunene og vi stiller oss svært positive til myndighetenes pågående oppryddingsarbeid med mål om å ansvarliggjøre kommunenes «sørge-for-ansvar» når det gjelder logopediske tjenester til den som trenger det. Pr idag er dette uoversiktlig i store deler av landet. Vi stiller oss også svært positive til at politikere på Stortinget engasjerer seg i dette viktige fagfeltet og foreslår at Logoped skal bli en lovpålagt tjeneste i kommunene. NLL skal sende høringsinnspill vedr Representantforslag 36 L, fra stortingspolitikerne Nicholas Wilkinson og Karin Andersen. I dette høringssvaret vil vi poengtere følgende:

Kommunal versus privat logoped

Hvert år får ca. 12 000 personer i Norge hjerneslag. Av dem får ca. 3000-5000 afasi.

Afasiforbundets undersøkelse fra 2019 viste at 62,7 % av norske kommuner ikke har offentlige logoped til voksne. Mange kommuner har derimot private logopeder, hvor brukerne kan få henvisning fra lege, og dekket behandlingen gjennom Helfo. Problemet med denne modellen er at det er vanskelig for brukerne å forstå hvordan de skal gå frem finne en logoped. I mange mindre kommuner finnes verken kommunale eller private logopeder. Da må man henvende seg til nabokommunen. Der det finnes kommunal logoped (voksenopplæring), må man kanskje vente til de har ledig kapasitet, eller ta til takke med få timer per måned. Hvis kommunen har privat logoped, kan det være at denne logopeden ikke dekker alle logopediske områder, eller ikke har kapasitet til å ta imot flere brukere. Noen brukere blir aldri henvist til verken kommunal eller privat logoped, og får ikke oppfylt sin rett til nødvendig helsehjelp.

Så er det lovverkene som regulerer logopediske tjenester. Dette er vanskelig for selv logopeder å forstå. Hvordan er det da for brukerne våre?

Uklart lovverk for logopediske tjenester

Kommunen har plikt til å gi spesialundervisning der elever fyller vilkårene for å få dette gjennom opplæringsloven. Logopedtjenester kan inngå som en del av det spesialpedagogiske tilbudet. Situasjoner der logopedhjelp blir gitt som ledd i spesialundervisningen må skilles fra tilfellene der det er behov for logopedbehandling som følge av sykdom, skade eller lyte. I disse tilfellene er det Helfo som skal vurdere om søkeren fyller kravene etter Folketrygdeloven § 5-10. Det høres jo enkelt og greit ut.

Når en kommune mottar henvisning på en bruker, skal det utarbeides en sakkyndig vurdering for å finne ut om brukeren har behov for spesialundervisning for å få tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen. Dette gjelder for både voksne og barn. Konklusjonen kan bli nei, fordi kommunen mener det ikke dreier seg om spesialundervisning. Problemet er at selv om en person ikke har behov for logopedhjelp med utgangspunkt i spesialundervisning, så er ikke det sikkert at det gjelder en annen person med samme vanske. Det er nemlig ikke diagnosen som avgjør om man skal få spesialundervisning, det er behovet til brukeren sett opp mot læreplanen som avgjør om det er opplæringsloven som skal være gjeldende. Når behovet er knyttet opp mot kommunens ansvar og skolens mål i læreplanen, og personen har behov for logopedhjelp for å klare seg på skolen, så har kommunen et ansvar for å gi denne hjelpen som spesialundervisning.

Hvis derimot brukerens behov ikke er knyttet til det å få tilfredsstillende utbytte av opplæringen, kan han/hun henvises til logoped via Helfo. Dermed sikrer Folketrygdloven at alle som trenger logoped får det. Opplæringsloven er primærlovgivningen, og Folketrygdeloven sekundær.

Når en privat logoped mottar henvisning på en bruker, må logopeden sørge for å vite om kommunen kan gi tilbud etter opplæringsloven. I tillegg skal den private logopeden veilede brukeren når det gjelder rettighetene knyttet til de ulike lovverkene. Den private logopeden må altså vite om brukeren ville fått hjelp med utgangspunkt i opplæringsloven, før han/hun starter opp behandling. Det finnes ingen retningslinjer for hvordan dette skal gjøres.

Problemet med denne praksisen er at det overlates til den private logopeden å gjøre en juridisk tolkning av et regelverk som praktiseres ulikt over hele landet. Noen kommuner har velfungerende PPT, fagsentere og voksenopplæringssentra som gir et tilbud innen de logopediske områdene. Andre kommuner betegner dette som skade, sykdom og lyte, og mener det er Helfos ansvar. Flere kommuner er av den oppfatning at logopedi til voksne bør gå via Helfo, siden hovedvekten av brukerne har en diagnose som kan skyldes skade, sykdom eller lyte. I praksis er det ofte foresatte, pårørende eller nærpersoner som blir sittende med problemstillingen, det vil si å finne en logoped som kan gi et tilbud i tråd med riktig regelverk.

Logoped som skal-tjeneste

Fra 2018 ble det stilt krav om at alle kommuner skal ha lege, sykepleier, fysioterapeut, jordmor og helsesøster. Fra 2020 ble det i tillegg stilt krav om at kommunene skal ha ergoterapeut, psykolog og tannlege. Logoped er ikke inkludert i listen over skal-tjenester. Kommunen skal likevel sørge for at innbyggerne får det tilbudet de har behov for når det gjelder helse- og omsorgstjenester, slik de er forpliktet til etter loven. NLL ser at flere kommuner ikke oppfyller sitt sørge for-ansvar når det gjelder logopediske tjenester, når tjenesten ikke er en skal-tjeneste.

Vi mener det må utarbeides enklere henvisningsrutiner for logopediske tjenester. Kommunene må ha et klart definert ansvarsforhold, være tydelige på hva de kan tilby, og ikke overlate til brukere, pårørende og private logopeder å finne ut om kommunen kan tilby logopediske tjenester knyttet til brukerens behov etter opplæringsloven eller Folketrygdeloven. Brukere som har behov for våre tjenester må få nok og riktig hjelp, og det innen rimelig tid.

Logopeder må bli en integrert del av behandlingskjeden og anses som nødvendig kjernekompetanse i kommunen. Logoped må være en skal-tjeneste i enhver kommune, på lik linje med de yrkesgruppene vi samarbeider med.

Med dette, sammen med alle innspill fra brukerforeninger og andre berørte organisasjoner og personer, håper vi at det vil skje endringer som gir positive virkninger og lettere tilgang til logopediske tjenester i hele landet. Ønsker dere alle en trygg og gledelig jul og et riktig godt og positivt nytt år!

Beste hilsen
Gro Nordbø
Leder i Norsk Logopedlag

www.norsklogopedlag.no

nll.norsklogopedlag@gmail.com

Nyhet! Kryssordhefte

Kryssordene i dette heftet er en blanding av kryssord som har vært publisert i Afasiposten sammen med noen nye oppgaver. Vi håper at oppgavene i heftet kan skape meningsfull aktivitet og inspirere til å prøve nye ting. Det er god trening i det å forsøke, selv om man nødvendigvis ikke klarer alt.

Det er nok ikke alle oppgavene som vil passe like godt for alle personer med afasi, men prøv deg fram.

Lykke til med oppgaveløsningen!

Kryssordet bestiller du i nettbutikken vår.

Medlemspris kr 60,- inkl. porto

Ikke medlemmer kr 100,- inkl. porto

Nettbutikk:    Kryssordhefte – Afasiforbundet i Norge

Hvordan komme i gang med Zoom?

Det finnes en rekke progammer for videomøter. Afasiforbundet benytter mest Zoom til videomøter. Her er en kort forklaring til hvordan du kommer i gang.

For å være med på et videomøte må du ha tilgang til enten datamaskin, mobiltelefon eller nettbrett. Første gang du skal være med på et møte med Zoom må du laste ned programmet. Dette kan gjøres på appstore, google play eller fra zoom.us eller ved å følge lenken møteleder sender deg.

Møteleder vil sende deg en lenke på epost. Vær sikker på at eposten kommer fra riktig person og trykk på lenken for å delta. Det kan være lurt å gjøre dette 10-15 minutter før møtet starter for å være sikker på at alt fungerer som det skal.

Når Zoom er installert starter møtet av seg selv. Hvis det ikke gjør det må du klikke på lenken til møtet en gang til. Når møtet starter velger du «Join with computer audio» for å bli med.

Hvordan delta på møter på Zoom

Når du logger på møtet er mikrofonen din slått av. Hvis ikke kan lyder fra omgivelsene fort forstyrre den som har ordet. Møteleder kan også styre mikrofonen din og slå den av om nødvendig. Du må selv «unmute» mikrofonen om den er slått av og du ønsker å si noe.

  1. Last ned zoom
  2. Åpne lenken du fikk tilsendt
  3. Trykk «join with computer audio»
  4. Pass på at du unmuter mikrofonen når du vil prate

 

Lykke til med nettmøtet!

Vi markerer afasidagen 10. oktober

Hver dag i uke 41 vil vi dele en aktivitet eller oppgave på nettsidene våre og på Facebook som man kan gjøre som en del av språktrening hjemme.

Vi håper dere får glede av dette og at det inspirerer til mer aktivitet.

Oppgaver du kan prøve deg på:

AFASI? Hva er det? I denne korte animasjonsfilmen får du svaret.  Mange vet ikke hva afasi er. Del gjerne filmen, og hjelp oss på denne måten med å øke kunnskapen om afasi.

Illustrasjon: Xuyang Lishi

Mangler du logoped? Da vil vi gjerne høre fra deg

Afasiforbundet vil gjerne komme i kontakt med deg med afasi, som har opplevd hvordan det kjennes å ikke få timer hos logoped på grunn av mangelfull logopeddekning i kommunen.

I Afasiforbundets logopedundersøkelse fra 2019 svarte 7 av 10 kommuner at de ikke har logoped som gir språktrening til voksne.  Ifølge nasjonale retningslinjer fra Helsedirektoratet bør språktrening starte kort tid etter hjerneslaget eller annen skade. Språktreningen bør være intensiv, dvs. minimum fem timer per uke.

Afasiforbundet jobber for at logoped må bli en skal-tjeneste i kommunen. Vi ønsker  kontakt med enda flere som ikke får den logopedhjelpen de har krav på.

Du treffer oss på telefon 22 42 86 42 om du har lyst til å ta en prat med oss.

Eller send epost:  afasi@afasi.no

Vennlig hilsen

Marianne Brodin, Generalsekretær
Hogne Jensen, styrelder