Afasiforbundet i Norge

Pakkeforløp for hjerneslag

Et pakkeforløp er et standard pasientforløp som beskriver organisering av utredning og behandling, kommunikasjon/dialog med pasient og pårørende, samt ansvarsplassering og konkrete forløpstider.

I november 2019 ble pakkeforløp hjerneslag fase 2 fra Helsedirektoratet klart. Fase 2 omfatter rehabilitering og oppfølging.

Les mer om pakkeforløp på Helsedirektoratets nettsider.

Rett til individuell plan

Rett til individuell plan (IP) er hjemlet i en rekke lovverk. Hvis du har behov for langvarige og koordinerte helsetjenester, så har du rett til IP.

IP er ment å gjøre samarbeidet mellom deg og de ulike fagpersonene lettere. Formålet er å skape oversikt og koordinasjon av tjenestene slik at de fungerer godt sammen, og slik at medvirkning fra pasienten/brukeren selv sikres. Hva er bestemt? Hvem har ansvar for hva? En individuell plan er et samarbeidsdokument.

Det er kommunen som har ansvar for opprettelse og oppfølging av IP. Koordinerende enhet i kommunen skal opprette en koordinator som har ansvar for oppfølgingen og koordineringen av den individuelle planen. Han/hun skal også bidra til kontakt med andre nødvendige hjelpere. Planen skal lages sammen med deg som har behov for planen. Helsepersonell har plikt til å lage en IP hvis du ønsker det.

 

Hva betyr det å ha behov for langvarige og koordinerte tjenester?

Har du problemer som over tid påvirker aktiv og likeverdig deltakelse på to eller flere områder, så kan du har rett til IP. Noen eksempler kan være:

– personlig stell, påkledning, matlaging
– bevege seg rundt ved egen hjelp inne og/eller ute
– snakke, skrive, lese
– være sammen med familie og venner
– gjøre vanlig arbeid i hjemmet
– ta hånd om barn eller andre familiemedlemmer
– utdanning
– arbeid/sysselsetting
– ta ansvar for egen økonomi
– delta i aktiviteter i samfunnet

Har du behov for en individuell plan? Ta kontakt med kontaktpersonen for rehabilitering i din kommune.

Her finnes Helsedirektoratets nettsider om individuell plan.

Nasjonale retningslinjer

Anbefaler intensiv språkopplæring

Kartlegging og opptrening av språk- og kommunikasjonsvansker starter på sykehuset, og krever ofte langvarig oppfølging av logoped når personen kommer hjem.

Språktrening ved afasi og/eller taleapraksi bør igangsettes i akuttfasen og være av tilstrekkelig mengde og hyppighet. Intensiv trening bør omfatte minimum fem timer i uken hvis man ønsker å oppnå en målbar endring av språkvanskene ifølge Helsedirektoratets retningslinjer for rehabilitering av hjerneslag (2017). Forskning viser at 5 timer i uken har effekt og at det er best effekt når terapien starter i akuttfasen.

Andre viktige anbefalinger i retningslinjene

Alle pasienter med slag i dominant hemisfære bør screenes med tanke på språkvansker, og pasienter med språk- og kommunikasjonsvansker bør henvises til kartlegging av språk- og talefunksjon hos logoped. b) om intensiv språktrening i kronisk fase.

Hos slagrammede i kronisk fase med språkvansker (afasi) foreslås intensiv språktrening i en tidsbegrenset periode. Dokumentasjonen viser en effekt av intensiv språktrening sammenlignet med lavintensiv språktrening.

Rettigheter

Alle kommuner skal ha et tilbud til voksne med ervervede språk- og kommunikasjonsvansker. Retten til utredning og opplæring er hjemlet i Opplæringsloven, kapittel 4A-2. Afasirammede bør få tilgang til logopedtjenester umiddelbart etter utskrivning fra sykehuset. Dersom kommunen ikke har kapasitet eller kompetanse til å gi et slikt tilbud, kan Folketrygden dekke utgifter til behandling hos privat logoped (Folketrygdloven kap. 5 § 5-10).

Hvorfor er det så vanskelig å få nok språktrening etter et hjerneslag? – Melanie Kirmess (forskning.no)

Link til Afasiforbundets brosjyre: Rettigheter ved afasi