Velkommen til Afasiforbundet i Norge   Click to listen highlighted text! Velkommen til Afasiforbundet i Norge

Afasiforbundet i Norge

Slagkafé om språkforstyrrelser etter hjerneslag, Ski, 17.oktober

Hva er afasi og hvordan leve med afasi?

Logoped og leder i Afasiforbundet,  Hogne Jensen, holder foredrag og svarer på spørsmål.

Finstadtunet, Kråkstadveien 45, Ski, 17.10. kl. 14-16:

Møtet er åpent for alle interesserte – enkel beverting.

Vi ønsker påmelding til hjerneslag@lhl.no eller

mobil 90506449.

Velkommen!

Arrangør: LHL Hjerneslag/LHL Follo/Afasiforbundet i Norge

Tilbud på medlemskap!

Nå kan du bli medlem i Afasiforbundet for kr 125,- ut året. Stå sammen med oss i kampen for bedre oppfølging og en bedre afasihverdag. Kontingenten dekker også medlemskap i en lokalforening. Vi har en rekke aktive lokalforeninger hvor du kan delta i aktiviteter og ha det hyggelig.  Du vil få tilsendt medlemsbladet vårt Afasiposten 4 ganger i året.

Lenke til innmelding: BLI MEDLEM I AFASIFORBUNDET

Kryss av for “medlem ut året kr 125”

Du kan også ringe 22 42 86 44 eller sende epost til afasi@afasi.no

 

Likepersonskonferanse

Har du lyst til å bli likeperson eller er likeperson og vil friske opp dine kunnskaper?

Afasiforbundet inviterer til en helg med faglig påfyll, inspirasjon og diskusjon.

Sted:         Quality Hotel Gardermoen, Jessheim Nord
Tid:            Fredag 5. oktober – søndag 7. oktober 2018
Pris:         Egenandel kr 500 og delvis refusjon av reisekostnader

Detaljert program annonseres senere, men vi kan love inspirerende foredragsholdere og nyttig kunnskap om likepersonsarbeid.
Vi starter fredag ettermiddag kl. 1600 med registrering og en kort introduksjon pluss felles middag.  Avslutter med lunsj kl 13.00 søndag.
NB! Begrenset antall plasser. Vi fordeler plassene etter påmeldingsfristen.

Si fra om eventuelle allergier og tilretteleggingsbehov ved påmelding.

Påmelding innen 20. september 2018 til: afasi@afasi.no eller telefon 22 42 86 44.

Har du spørsmål, ta gjerne kontakt med oss. Vi håper du har lyst til å melde deg på!

Hilsen Likepersonsutvalget i Afasiforbundet

Kommunikasjonsstrategier i bilder

Tegningene viser fem råd som kan være nyttige å bruke når man skal snakke med en person som har afasi.  De kan brukes av alle som ønsker råd om hvordan de skal snakke med personer som har afasi. 

Her kan du laste ned PDF:

Kommunikasjonsstrategier i bilder

 

Mer om prosjektet

Tegningene er utviklet av en prosjektgruppe i nettverket Afasiforum 3, i regi av Statped. Hensikten med bildene er at personer som ikke vet så mye om afasi raskt skal kunne få noen grunnleggende råd om afasi og kommunikasjon.

Tanken med prosjektet var å lage informasjonsmateriell om afasi og kommunikasjon til helsefagarbeidere og ufaglærte vikarer som jobber på institusjoner og i hjemmetjenesten i kommunene. Gruppa har utviklet tegninger av fem kommunikasjonsråd i samarbeid med illustratør Ole Gunnar Mortvedt Isager, med støtte fra Afasiforbundet og Statped sørøst.

Tegningene kan brukes av alle som ønsker råd om hvordan de skal snakke med personer som har afasi. Dette kan være familie og venner, helsepersonell eller andre som møter personer med afasi. Logopeder kan også ha nytte av bildene når de veileder andre om afasi og kommunikasjon.

Bildene viser fem råd som kan være nyttige å bruke når man skal snakke med en person som har afasi. Det er viktig å huske på at siden afasi kan arte seg svært forskjellig fra person til person, så vil ikke samtlige av rådene være like aktuelle for alle. Det finnes også andre gode råd, som vi ikke har fått plass til her.

Bildene til venstre har en rød bakgrunn eller noe rødt i seg. Disse tegningene viser hva du ikke bør gjøre, eller hva som kan være vanskelig for mange personer med afasi. Bildene til høyre har grønn bakgrunn eller noe grønt i seg. Disse viser hvordan du kan kommunisere på en god måte, og hva som kan være lurt å huske på.

Vil du eller noen du kjenner lære mer om afasi og kommunikasjon? Da viser vi til følgende:

E-læringskurs: Afasiforbundets nye e-læringskurs finner du på nettsidene www.afasi.no. Modul 3 i e-læringskurset har et særlig fokus på afasi og kommunikasjon.

Artikkelserie: Praktiske råd om det å snakke sammen. Av Margit Corneliussen, Line Haaland-Johansen, Eli Qvenild og Marianne Lind. Artikkelserien ble nylig trykket på nytt i Afasiposten i 2015-2017.

Bok: Afasi og samtale. Gode råd om kommunikasjon. Av Margit Corneliussen, Line Haaland-JohansenMonica I. K. KnophMarianne Lind og Eli Qvenild, 2014. Artikkelserien over er basert på denne boka.

Folder: Afasi – praktiske råd om det å snakke sammen. Av afasiteamet, Bredtvet kompetansesenter, 2006. Folderen kan lastes ned fra Statped sine nettsider www.statped.no.

Afasidagene 2018

Statped arrangerer tradisjonen tro de årlige Afasidagene og det er nå mulig å melde seg på!

Kurset arrangeres torsdag 22. og fredag 23. november 2018 på Hovseter, Oslo. Benytt sjansen til å høre om praksiserfaringer og forskning og utveksle erfaringer med andre logopeder som arbeider i afasifeltet. I år vil det også være mulig å melde seg på videostrømming av kurset ved flere av Statpeds lokasjoner, og mer informasjon om dette kommer.

Informasjon og påmelding:

Søk ExtraStiftelsen-midler!

Har du en god ide? Da er du velkommen til å søke. Neste frist for å søke støtte til ExtraStiftelsens helseprosjekter har søknadsfrist: 1. september.

Tilgang til søknadsskjema, og innloggingsinformasjon til søknadsportalen ExtraWeb, får du av Afasiforbundet.

Les retningslinjene før du går i gang: https://www.extrastiftelsen.no/sok/

Du er velkommen til å ta kontakt med oss i god tid før fristenes uløp.

hilsen fra
Afasiforbundet

Marianne Brodin eller Annika N. de Leon, tlf. 22 42 86 44, epost: afasi@afasi.no

 

Hva er dysfagi?

Dysfagi er ikke et kjent begrep for «mannen i gata». De fleste blir ikke kjent med dette begrepet, eller hvilke vansker det medfører, før en selv eller noen nære blir rammet av det.

Dysfagi er derimot noe vi sykehuslogopedene møter daglig på jobb. Dysfagi er vansker eller ubehag ved svelging av mat og drikke, lettere sagt spise- og svelgevansker. Dysfagi er ikke en sykdom i seg selv, men et symptom på mange ulike sykdommer og tilstander. For å forstå hva dysfagi er, må man også vite hva som er normal svelging. Vi svelger normalt 600 ganger i døgnet. Det tar normalt 1-2 sekunder fra vi får drikken i munnen til vi svelger. Ved inntak av mat bruker vi noe lenger tid. For å svelge en matbit bruker vi hele 28 muskler og 7 hjernenerver. Altså er svelging en kompleks nevromuskulær aktivitet, men og noe de færreste av oss tenker over hvordan vi gjør.

Hvem kan få dysfagi?

En av de vanligste skadene som påvirker spise- og svelgefunksjonen er hjerneslag. Opp mot 38-78% får dysfagi etter hjerneslag. Noen må leve med vanskene resten av livet, men heldigvis blir mange bedre. Andre vanlige sykdommer og skader som kan påvirke spise og svelgefunksjonen er blant annet:

  • Hodeskade
  • Hjernesvulst
  • Parkinsons sykdom
  • Huntingtons sykdom
  • Amyotrofisk lateral sklerose (ALS)
  • Senil demens
  • Multippel sklerose (MS)

Vanlige symptomer ved dysfagi

Mange personer med dysfagi opplever at de har vansker med å sette i gang svelgfunksjonen. Man kan også få en følelse av at maten kommer ned i svelget, men at den ikke kan svelges videre. Noen opplever også nedsatt bevegelighet og følsomhet i musklene i munnen. Dette gjør det vanskelig å tygge maten. Når vi tygger mat beveger vi tungen mye. Vi flytter maten fra side til side i munnen og blander den med spytt. Hvis man da har nedsatt bevegelighet i tungen blir denne jobben svært tung. Man vil også bruke lang tid på måltidene.

I halsen har vi en plate som heter strupelokket. Når vi svelger legger denne seg over åpningen til luftrøret, og mat og drikke kan passere trygt forbi luftrøret og videre til spiserøret. Noen personer med dysfagi opplever ofte at de «svelger vrangt», og må hoste og harke mye. Mest sannsynlig er det da mat eller drikke som har kommet ned i luftveiene. Svelger en frisk person feil, vil hosterefleksen rense luftveiene. Noen kan oppleve å få nedsatt følsomhet i halsen etter et hjerneslag, og vil derfor ikke merke at de svelger feil. Dette resulterer i at man kan få mat og drikke ned i lungene, og at man kan få lungebetennelse. Det er derfor viktig at man blir vurdert av en logoped ved mistanke om svelgevansker.

Hva gjør logopeden?

Som sykehuslogoped får vi henvist pasienter ved mistanke om spise- og svelgevansker. I samtale med pasienten får vi informasjon om når vanskene startet og hvilke type mat som er vanskelig å svelge. Vi gjennomfører også svelgtest, måltidsobservasjon, samt gir råd og veiledning til pasient og pårørende. Ved indikasjon for videre undersøkelse kan inneliggende pasienter ved sykehuset få gjennomført en videofluoroskopi. Dette er røntgenfilming av svelgefunksjonen som kan gi nyttig informasjon om hvilke vansker pasienten har. Videre kan vi gi råd om hvilke matkonsistenser pasienten kan spise.

Etter endt sykehusopphold kan man få videre oppfølging av logoped i kommunen. Noen kommuner gir avslag på søknader om logopedi for personer med dysfagi. Folketrygdloven § 5-10 gir rett til behandling hos privat logoped ved dysfagi.Behandlende lege kan skrive en henvisning til timer hos en privatpraktiserende logoped.

For å kunne svelge bedre og tryggere hjelper det ofte å trene. Det finnes ulike øvelser for å styrke muskulatur i munn og svelg. Den beste øvelsen er nettopp å svelge. Det er viktig at dette blir gjort under trygge omgivelser med personell som er trent i dysfagi.

Sosiale utfordringer

For friske mennesker er det naturlig og en selvfølge at vi kan bruke alle sansene våre og være i bevegelse mens vi spiser og drikker. Vi spiser og drikker uten å reflektere noe mer over det. Vi mennesker har ulike kulturelt betingede skikker for hvordan vi skal oppføre oss når vi møtes over en matbit, selv om vi spiser og svelger på samme måte. Vi spiser ikke bare fordi vi har behov for næringstilførsel, det er også en del av vårt sosiale liv. Mange personer med dysfagi isolerer seg og unngår middagsselskaper. Noen opplever også at de ikke blir invitert i middagsselskaper lenger. Åpenhet om hvilke vansker man har ved dysfagi til nære og kjente, vil ikke bare ufarliggjør, men også gi økt forståelse.

Å leve med dysfagi

Noen personer med dysfagi kan oppleve å miste matlysten og synes det er vanskelig å få i seg tilstrekkelig med næring. I slike tilfeller kan ernæringsfysiologer komme med råd og veiledning for hva man skal spise for å få i seg tilstrekkelig med ernæring og kalorier. Det er også mulig å tilsette ekstra næring til ulik mat. Ofte kan personer med dysfagi ha bruk for alternativ ernæring. For eksempel kan man få mat gjennom en slange i nesen eller en knapp i magen, også kalt PEG-sonde. Mankan fremdeles spise og drikke, men ved at man får ekstra næring på annen måte har man mer overskudd til å kose seg med det man kan spise.

Som sykehuslogopeder jobber vi med dysfagi hver dag. Det er viktig å huske på at pasienter er forskjellige og har ulike behov, dette gjelder også pasienter med dysfagi. På sykehuset tilpasser vi kosten til pasienten, ofte i samarbeid med kjøkkenpersonal og sykepleier. Det som kan være utfordringen er når pasienten kommer hjem og skal klare seg selv. Riktige anbefalinger vedrørende kosten og god veiledning er til stor hjelp i starten. Noen firmaer lager også ferdigmat med tilpasset konsistens til personer med dysfagi. Selv om maten for eksempel er moset, er det nå mer fokus på at den skal se delikat ut. Dette er noe både pasienten og vi logopeder setter stor pris på.

Generelle råd for trygg svelging

  • Tilsyn ved inntak av mat eller drikke
  • Vær oppmerksom på matkonsistens og tykkelse på drikker
  • Fortykningsmiddel kan brukes i alle tynne væsker
  • Vær oppmerksom på matens temperatur fordi overfølsomheten i munnen kan være nedsatt
  • Unngå smulete mat som for eksempel ris, råkost osv.
  • Unngå poteter i alle former, fordi poteter er vanskelig å svelge
  • Unngå melk, spesielt søtmelk fordi det slimer mye
  • Vær våken og opplagt ved inntak av mat og drikke
  • Unngå unødige forstyrrelser under måltidet
  • Sitt oppreist med hodet lett fremoverbøyd
  • Innta kun små mengder mat og drikke om gangen
  • Mat og drikke bør ikke blandes i samme munnfull for å unngå å svelge feil
  • Tygg godt og bruk god tid under måltidet
  • Ettersvelg flere ganger
  • Vær oppmerksom på løse tannproteser
  • Rens munnen for matrester etter alle måltider
  • Sitt oppreist minst 20 min etter måltidet

 

Dette er generelle råd. Selv om ikke alle passer til hver person med spise- og svelgevansker, er det en grei pekepinn for hva som er trygg svelging. Som beskrevet før varierer vanskene fra person til person. Har man store vansker ved svelging av mat og drikke, bør man få vurdering av en logoped som igjen kan gi råd og veiledning tilpasset den enkelte.

 

Artikkelen er skrevet av Therese Senneset
Logoped MNLL, Seksjon for logopedi, avd Klinisk Service, medisinsk klinikkOslo Universitetssykehus

Foto: http://vitalernaering.no/

Vital Ernæring har spesialisert seg på mat for personer som har dysfagi.

 

 

 

Kilder:

https://www.nav.no/rettskildene/Rundskriv/5-10-logoped-audiopedagog

Cichero, J. & Murdoch, B. (2006). Dysphagia: Foundation, Theory and practice. London: John Wiley & Sons Ltd.

Stensvold, H. & Utne, L. (1999). Dysfagi. Oslo: Ad Notam Gyldendal AS.

Click to listen highlighted text!