Velkommen til Afasiforbundet i Norge   Click to listen highlighted text! Velkommen til Afasiforbundet i Norge

Afasiforbundet i Norge

Taleapraksi

Taleapraksi gir vansker med å utføre talebevegelsene raskt og i riktig rekkefølge.

Les mer her:  Om afasi, apraksi

Taleapraksi skiller seg fra dysartri fordi det ikke er lammelser i muskulaturen som er årsaken til vanskene, men i stedet innebærer det en svikt i nervesignalene fra hjernen og ut til taleapparatet som gjør at man ikke er i stand til å utføre bevegelser man tidligere har lært og kunnet godt.

Taleapraksi fører til strev med å uttale språklyder, og det oppstår ofte lydforvekslinger. Ved feil uttale prøver gjerne personen å korrigere seg selv. Noen ganger lykkes han, andre ganger ikke.

Nevroanatomiske studier av hjernen indikerer at programmering av ulike typer komplekse handlinger, som for eksempel det å sette sammen språklyder til en ytring, er lokalisert til venstre frontallapp.

Taleapraksi vil som regel forekomme sammen med ikke-flytende afasi fordi hjerneområdene som er sentrale for disse ferdighetene ligger nær hverandre. Det kan være vanskelig å skille disse vanskene fra hverandre.

Virker afasirehabilitering?

Resultater fra forskning på effekten av afasirehabilitering fra de siste 20 årene indikerer at når rehabiliteringen starter i akuttfasen, er effekten middels til stor. Dette er dobbelt så stor effekt som spontanbedring alene. Når rehabiliteringen starter i kronisk fase, altså etter at man regner med at det skjer noen spontan bedring, er effekten liten til middels. Dermed er det grunnlag for å konkludere med at afasirehabilitering har effekt.

Samtidig er det viktig å se videre på hva afasirehabilitering kan bety for den enkelte, enn å bare studere eventuell framgang på språktester. Mange opplever stor nytte av logopedisk oppfølging, selv om det ikke kan spores på språktestene. Ved hjelp av logopeden får den afasirammede opplæring i hva afasi er, blir kjent med egen afasi, og blir flinkere til å bruke kompenserende strategier for vanskene sine. Gjennom dette kan de oppleve økt mestring av noe som er en stor utfordring for dem.

Ikke minst kan opplæring av pårørende og andre i den afasirammedes omgivelser bety svært mye.

Logopedtilbud for afasirammede

I den første tiden etter skaden er det logopeder ved sykehus som skal ta seg av kartlegging og utredning.

Noen pasienter henvises videre til opphold ved rehabiliteringssentre, hvor de også har et tilbud om logopedisk behandling. Afasirammede vil ofte ha behov for intensiv og langvarig språktrening hos logoped. Opplæringsansvarlig i kommunen har ansvaret for at den afasirammede får oppfølging av logoped.

Ansvaret for rehabilitering og opplæring etter hjerneslag er fordelt på helsesektoren og opplæringssektoren, og derfor er rett til logopedisk behandling og logopedisk opplæring hjemlet i både Folketrygdloven (§ 5-10) og Opplæringsloven (§ 4A). For mer informasjon om lover og rettigheter se  «Rettigheter».

Det viktigste om afasi

Foto: Fotolia

Mange vil kanskje tro at en som har fått afasi har «mistet språket». Selv om man ikke kan si et ord og/eller strever med å kommunisere, betyr ikke dette at man har mistet språket. Mange afasirammede gir uttrykk for at det er ubehagelig når helsepersonell eller andre snakker om dem, og ikke med dem, og heller henvender seg til pårørende hvis det er noe de lurer på. De opplever å bli undervurdert, og at de ikke blir tatt med på avgjørelser som gjelder dem selv. Det er viktig å huske på at personer med afasi fortsatt har sine erfaringer, kunnskaper og meninger. De har verdifulle innspill og har rett til å komme til orde.

Helsepersonell og kommunikasjon

Bedre kommunikasjon mellom personer med afasi og helsepersonell Det kan være svært krevende å ha samtaler med afasirammede om deres egen helse og livssituasjon. Ofte er man avhengig av å bli supplert av en pårørende. Men studier viser at helsepersonell henvender seg til pårørende i større grad enn det den afasirammede setter pris på – og i større grad enn nødvendig. Helsedirektoratet påpeker at brukermedvirkning er en lovfestet rettighet som kan gjøre tilbudene til den enkelte bedre. Reell brukermedvirkning for personer som har kommunikasjonsvansker krever kompetanse hos helsepersonell. Fagpersonen må takle en uvant situasjon, og må kunne sikre at informasjonen man har oppfattet stemmer med virkeligheten. For å lykkes, er det en forutsetning at man setter av mer tid enn vanlig til en samtale med en person med afasi. Ha alltid papir og blyant tilgjengelig. Bildemateriell kan være til hjelp for å beskrive for eksempel smerter og medisiner. Studier antyder at helsepersonell faktisk bruker kortere tid på samtaler med afasirammede enn med hjerneslagrammede uten afasi – kanskje fordi de har mindre forventninger om å lykkes med å gjennomføre en samtale. Afasirammede har som regel bevart mange kognitive og sosiale ferdigheter – men afasien kan gjøre at vi ikke oppfatter det slik, og at vi derfor undervurderer den afasirammedes meninger og kunnskap om egen helse og eget liv. For å få til god kommunikasjon må de afasirammede oppleve at helsepersonell forstår at de er tilregnelige og har kunnskap og meninger om sin egen situasjon, selv om de ikke kan uttrykke alt de vil. Selv med all verdens hjelpemidler og gode råd kan man ikke lykkes hver gang. Men små suksesser, og ikke minst at du tør å prøve, kan bety mye for den enkeltes livskvalitet.

Noen gode råd

  • Gi åpent uttrykk for at ”vi har god tid”
  • Aksepter lengre pauser enn vanlig
  • Senk tempoet i samtalen generelt. Lag gjerne en liten pause mellom setninger for å gi personen litt tid til å bearbeide informasjonen
  • Gi åpent uttrykk for at samtalen kan være vanskelig
  • Det er lov å si fra når at du ikke forstår
  • Det er lov å avslutte et emne som er for vanskelig – og noen ganger går det mye bedre hvis man tar opp temaet på nytt dagen etter!
  • Spør deg selv om den afasirammede slipper til i denne samtalen
  • En samtale er ingen undervisningssituasjon – ikke korriger hvis du forstår budskapet
  • Sjekk ofte om dere forstår hverandre tilstrekkelig godt. «Du har smerter i ryggen – er det riktig?»
  • Oppfordre til og legg til rette for alle former for kommunikasjon: tale, skrift, tegning, bevegelser, peking, mimikk, eventuelle kommunikasjonshjelpemidler, kalendere. Og bruk alle disse selv: skriv nøkkelord mens du snakker, pek på datoer osv.
  • Ha et tydelig kroppsspråk. Det kan føles kunstig i starten, men det ser mer naturlig ut enn du tror, og det gjør det mye lettere for den afasirammede å gjøre det samme selv.
  • Sørg for at alle kan se og høre hverandre, og prøv å ha god øyekontakt. Gi for eksempel aldri beskjeder til en person mens du triller ham i rullestol.
  • Unngå forstyrrende bakgrunnsstøy (radio/TV/musikk/trafikk)
  • Begrens antall samtaledeltakere. Det gjør det lettere for den afasirammede å følge med og komme til orde. Utskrivingsmøter med hele det tverrfaglige teamet til stede kan afasirammede mange ganger få lite ut av. Da er det viktig at de får den viktigste informasjonen, og mulighet til å gi sine innspill, i en én-til-én-samtale i forkant eller etterkant.
  • Si én ting om gangen, enkelt, men naturlig og ikke barnslig, med tydelige gester og ansiktsuttrykk
  • Gjør det klart at du skifter emne
  • Omformuler når du ikke blir forstått, vis at du begynner på nytt og prøv å forklare enklere
  • Gjettinger og ja/nei-spørsmål er ofte enklere å besvare enn hvorfor/hvordan-spørsmål (obs! undersøk hvilken måte personen best uttrykker ja/nei: er det med ord, med tommel opp og ned eller ved å peke?)
  • Sjekk om briller og høreapparat er på plass

Illustrasjon: IKM, Foto: Fotolia.com

Click to listen highlighted text!