fbpx

Afasiforbundet i Norge

Om afasi

Afasi er en språkforstyrrelse som følge av sykdom eller skade i hjernen, og som innebærer vansker med både å bruke og oppfatte muntlig språk, samt vansker med å lese og skrive.

Afasi kan oppstå som følge av et hjerneslag, enten ved infarkt eller blødning. Afasi oppstår som regel etter skade i venstre hjernehalvdel, fordi viktige språkområder er lokalisert der. Et infarkt oppstår når blodtilførselen blokkeres og oksygenfylt blod til hjernen ikke når fram. Hjerneblødning oppstår når en blodåre sprekker, og hjernevev skades på grunn av blødningen.

Man kan også få afasi etter traumatisk hodeskade, en svulstoperasjon og ved progredierende sykdommer.

Hva innebærer afasi?
Afasi kan komme til uttrykk i svært ulik grad; Fra å ha noen vansker med å finne de rette ordene til å fullstendig miste tale-, lese- og skriveferdigheter, og ha store problemer med å forstå hva andre sier. Graden av vansken er individuell. Afasi er en kommunikasjonsvanske som altså påvirker både språk, tale, lesing og skriving samt regning i ulik grad. Selv om man i noen tilfeller kan klassifisere afasityper, er det mest vanlig med ulike blandingsformer av afatiske vansker.

Afasi – mer enn talevansker

Det finnes flere forskjellige modeller som beskriver stadier og sammenhenger i språkprosesseringen. Psycholinguistic Assessments of Language Processing in Aphasia (PALPA) bruker en modell for å forklare hvordan språkprosessering kan påvirkes etter et hjerneslag.

Figur 1: Psycholinguistic assessments of language processing in aphasia(PALPA) av Kay, Lesser & Coltheart (1996)

Figur 1 viser bearbeidingen av forskjellige typer språklig informasjon, både det man hører, ser eller leser, og det man uttrykker skriftlig eller muntlig.

I PALPA-modellen ser vi øverst det vi kan kalle «input», altså det man kan høre, se og lese. Denne informasjonen må prosesseres videre for å gi mening.

For å forstå et ord man hører må først lydene i ordet analyseres, «mellomlagres» i en fonologisk inputbuffer til man får «matchet» ordet med et ord man allerede har lagret i et mentalt leksikon. Til slutt må ordet «matches» med et betydningsinnhold i det semantiske systemet.

I nedre halvdel av modellen ser vi at tilsvarende prosesser må til for å kunne skrive eller si et ord.

Denne modellen er komplisert og den er ikke viktig å forstå for å møte mennesker med afasi. Derimot viser den at de afatiske språkvanskene kan befinne seg på ett eller flere steder i språkbearbeidingskjeden, uten at det er så lett å knytte vanskene til personens skadested og -omfang. En person kan for eksempel kan ha vansker med å forstå verbalt språk, skriftspråk eller begge deler. Fordi det semantiske systemet griper inn i alle språkmodaliteter, vil en person med vansker her ha problemer med å forstå tale og skrift, samt å uttrykke seg adekvat muntlig og skriftlig. En del test- og undervisningsmateriell for afasirammede tar utgangspunkt i PALPA-modellen.

Klassifisering av afasi – enklere sagt enn gjort?

Flere forskere har forsøkt å definere og klassifisere forskjellige typer afasi ut i fra symptomer og
skadelokalisasjon i hjernen.

Dette kan føre til en del forvirring ved at ulik terminologi blir brukt om en og samme vanske. Det at lokalisasjon blir brukt til å beskrive afasitypen kan også være forvirrende, siden skader i omtrent samme sted i hjernen i praksis fører til et stort spekter av afatiske symptomer hos ulike pasienter.

To former for afasi som tradisjonelt har blitt omtalt i litteraturen er Brocas afasi og Wernickes afasi. I Helsedirektoratets retningslinjer for behandling og rehabilitering av hjerneslag brukes ikke disse betegnelsene, men inndelingen faller sammen med de to formene for afasi: «Grovt sett kan man skille mellom ikke-flytende talepreg (assosiert med fremre skade) og flytende talepreg (assosiert med bakre skade).» (Helsedirektoratet). Man må likevel være forsiktig med å trekke konklusjoner ut fra to hovedtyper av afasi. Det kan tildekke situasjonen mer enn det forklarer, fordi symptombeskrivelsene ofte ikke passer så godt i praksis. Man trenger en beskrivelse av den enkelte personens språklige fungering i tillegg. I dag omtales og klassifiseres afasi oftere mer generelt ut i fra skadelokalisasjon av helsepersonell.

Med alle forbeholdene som her er nevnt, tar de neste avsnittene for seg de mest vanlige kjennetegnene ved disse to formene for afasi.

Med alle forbeholdene som her er nevnt, tar de neste avsnittene for seg de mest vanlige kjennetegnene ved disse to formene for afasi.

Figur 2: Illustrasjon av hjernen med lokalisering av hhv Brocas område i blått og Wernickes område i rødt.

Illustrasjon: Håvard Hegdal

Klassifisering – Fremre skader

Skader i fremre deler av språkområdene, oftest i venstre hjernehalvdel, klassifiseres som en Brocas afasi. Dette omtales gjerne som ekspressiv afasi, agrammatisk afasi, motorisk afasi og ikke-flytende afasi. Dette er betegnelser som refererer til svikt i taleproduksjonen. Vi kan dermed si at skader i de fremre språkområdene i hjernen grovt sett fører til at personen har vanskelig for å uttrykke seg språklig.

Typiske trekk ved talen ved fremre skader
Med en skade i fremre deler av hjernen blir det ofte vanskelig for personen å få frem ordene. Talen er langsom og den kan ha et støtvis preg med lite flyt. Ordene kan være intakte, men personen snakker i en mer telegrampreget stil, med løsrevne ord, med nedsatt eller svært enkel setningsoppbygging, og utelatelse av funksjonsord og bøyning. En person med slike vansker kan for eksempel si «Sønn… Universitet… Smart… Bra… Bra…». Intonasjonsmønsteret kan være påvirket, noe som vil si at tonefallet er avvikende. Brocas afasi opptrer ofte sammen med lammelser i høyre deler av ansikt, arm og bein, fordi det fremre språkområdet er i nærheten av viktige områder for motoriske funksjoner.  

Forståelsesvansker ved fremre skader
Taleforståelsen (det å skjønne hva andre sier) kan være bra, men likevel noe redusert ved denne typen skader. Forskning viser at personer med Brocas afasi ofte har god forståelse på et fonologisk og leksikalsk nivå (språklyder og ord), men at de viser forståelsesvansker for enkelte typer setninger. Spesielt gjelder dette for setninger som representerer grammatisk komplekse strukturer, eller med atypisk ordstilling. Det vil si at de i testsituasjoner kan ha problemer med å identifisere riktig bilde til en setning som eksempelvis lyder slik: Katten som hunden biter er svart. Det er lettere å identifisere riktig bilde til en setning som blir presentert på denne måten: Katten som biter hunden er svart. Dette viser at det å oppfatte sammensatte beskjeder fra andre kan være problematisk, selv om personen kan gi inntrykk av å ha forstått det som blir sagt. Det er derfor viktig at samtalepartneren snakker i et rolig taletempo og med korte, presise setninger.  

Kommunikasjon ved fremre skader
Noen lærer å kompensere ganske godt for det de strever med å få sagt ved miming, peking og gester. Noen kan bruke tegninger eller skrive tall som en måte å kommunisere på, andre kan skrive de første bokstavene i ordet de vil si, for så å selv komme på ordet, eller slik at samtalepartner kan gjette hvilket ord det dreier seg om. I samtaler med personer med denne typen afasi oppstår ofte en form for samarbeid som samtaleforskere har kalt «hint & guess-sekvenser». Personen med afasi vet at han ikke kan si akkurat det han vil formidle, men han sier eller viser noe som er ment som et hint for samtalepartneren. Ofte klarer ikke samtalepartneren å gjette hva det dreier seg om med en gang, og personen med afasi gir et nytt hint. Spørsmål fra samtalepartneren kan være til hjelp med å utelukke alternativer, for eksempel «snakker du om noe som skjedde i går?» Dette kan ofte være fruktbart, og noen afasirammede bruker denne strategien ganske spontant. Andre trenger å oppmuntres til å prøve å gi slike hint. For en person med afasi er det gjerne lettere å forstå sammenhengen i det andre sier dersom samtalepartneren bruker kroppsspråk og mimikk, i tillegg til å prate tydelig med få ord. Det kan være en støtte til samtalen å benytte penn og papir til å skrive ned stikkord fra samtalen underveis, for å sikre en felles forståelse og ha mulighet til å oppklare misforståelser. Siden personen selv ofte har vanskeligheter med å skrive, er det en god strategi at samtalepartner skriver ned nøkkelord. På den måten har personen med afasi for eksempel mulighet til senere å hente fram igjen ting som er blitt nevnt i samtalen. Det er også med på å sikre en felles forståelse av innholdet i samtalen, for eksempel dersom det gjøres en avtale. Da kan det være lurt å skrive ned dato, klokkeslett og hva avtalen gjelder, for eksempel «legetime».

Klassifisering – Bakre skader: Wernickes afasi

Skader i bakre deler av språkområdene har ofte blitt klassifisert som en Wernickes afasi. Denne typen språkvansker blir også omtalt som reseptiv afasi, impressiv afasi, flytende afasi eller sensorisk afasi.

 Typiske trekk i talen ved bakre skader

Wernickes afasi blir gjerne kalt flytende afasi, fordi det ikke er en motorisk vanske. Personer med denne formen for afasi kan snakke ganske uanstrengt, men det kan være vanskelig å finne sammenheng i det de sier. De kan bruke ord som ikke passer inn i setningen, og/eller neologismer, det vil si ord uten meningsinnhold. Eksempler på neologismer er «spreiken», «knaffes» og «brambe». Parafasier betegner det å bruke feil ord, enten et ord som ligner på det ordet de hadde tenkt å si («vaffel» for «gaffel») eller som har lignende betydning («kniv» i stedet for «gaffel»).

Personer med slike vansker har ofte både setningsstruktur og grammatikk, men bruker dem litt annerledes. Vi kan tenke oss en som skal beskrive et bilde av en jente som løper. Man kunne anta at «jenta løper» er det enkleste svaret, men for mange med flytende afasi er nettopp det vanskelig å få til, og de kan heller svare for eksempel «det er en liten pike og løper der» eller «han løper og gjemmer begge to løper fra dem». Et annet eksempel på utsagn fra en person med denne type afasi kan være «når man skal sove seg», sannsynligvis en kombinasjon av «når man skal sove» og «når man skal legge seg».

Med disse trekkene kan talen ofte bli uforståelig, og sånn sett har disse personene også vansker med å uttrykke seg ekspressivt, selv om begrepet «ekspressive vansker» ofte forbeholdes afasi etter fremre skader, fordi talen til personer med bakre skader høres så uanstrengt ut. Noen personer med denne typen vanske snakker svært mye og merker ikke så godt selv at det de sier er vanskelig å forstå for andre.

I noen tilfeller kan de faktisk høres upåfallende ut ved første møte fordi de bruker sosiale fraser som passer inn i sammenhengen, og i første omgang kan det være vanskelig å oppdage at personen har en afasi. I andre tilfeller har det skjedd at denne formen for afasi har blitt oppfattet som psykiatriske symptomer. Det er i alle tilfeller hensiktsmessig å få gjort en grundigere språkutredning hos logoped.

Forståelsesvansker ved bakre skader

Betegnelsene impressiv, sensorisk og reseptiv afasi peker på vansker med å oppfatte lydstimuli som meningsfylt språk, og denne afasitypen gir ofte store forståelsesvansker. Man kan ha problemer med å forstå språklyder (fonologi) enkelte ord (leksikalske vansker), hvordan ordene bøyes eller henger sammen (morfologi og syntaks) eller ordenes mening (semantikk).

Personer med afasi kan trekke mye informasjon ut fra tonefallet til den de snakker med, og kan være gode på å lese kroppsspråk. Dette fører til at noen evner å oppfatte et spørsmål, eller hvilken sinnsstemning den andre befinner seg i til tross for afasien. En person som får spørsmål om han vil ha kaffe eller te av en servitør som står med to kanner, vil ofte kunne svare på det fordi han leser situasjonen og responderer på den, uten at han nødvendigvis forstår ordene.

Kommunikasjon ved bakre skader

I samtale med en person med en bakre skade og impressiv afasi er det viktig å bruke tydelige ytringer i kombinasjon med et klart og tydelig kroppsspråk. Bruk av visuell støtte, for eksempel bilder eller tegninger, kan ofte være til stor nytte for å skape en felles forståelse for den afasirammede og samtalepartneren. Det er derfor viktig å bli godt kjent med personen for å skape denne felles forståelsen. I denne prosessen kan pårørende være gode samarbeidspartnere.

Bakgrunnsstøy kan stjele oppmerksomhet og gjøre det vanskeligere å oppfatte og skille ut språklig input. For å redusere støy og legge til rette for god kommunikasjon, er det lurt å skru av radio, TV og lukke vinduene dersom det pågår arbeid utenfor.

Man bør alltid gjenta hovedpoeng, men formulere det på en annen måte, slik at personen hjelpes til å forstå hva som er temaet i samtalen. Du kan skrive ned stikkord eller lage illustrasjoner på et ark under samtalen. Da kan du forsikre deg om at du har oppfattet temaet i det personen prøver å formidle, og understreke hva du selv vil formidle.

Klassifisering – Global afasi

To andre begreper som ofte brukes om afasityper er global afasi og anomisk afasi.

Hvis det er store vansker i alle deler av språket kalles dette global afasi, eller total afasi. Dette kjennetegnes av ikke-flytende talepreg og store utfall innenfor alle språkets områder. Spontantalen er meget sparsom og ofte redusert til noen få ord som ja og nei, stereotype ytringer eller uforståelige lydkombinasjoner. Lese- og skriveevnen er ofte berørt i stor grad, og man har store problemer med språkforståelsen. Det at man ikke kan snakke trenger ikke å bety at man har global afasi. Noen kan virke bedre språklig sett enn det de faktisk er, og omvendt – andre forstår mer enn det tilsynelatende kan se ut som.

Klassifisering – Anomisk afasi

For en del personer med afasi er problemer med å finne ord det som er hovedsymptomet. Dette kalles anomisk afasi.

Spontantalen er relativt flytende med god artikulasjon og normal ytringslengde, syntaks og prosodi.

Hovedproblemet er altså ordletingsvansker som kan føre til omskrivinger og stopp i spontantalen.

Spesielt innholdsord som substantiv og verb er sårbare hos personer med anomisk afasi.

Lese- og skrivevansker forekommer i ulik grad ved anomisk afasi.

Kognitive forutsetninger

Effektiv kommunikasjon, lesing og skriving er ikke bare avhengig av en intakt språkevne, men også andre kognitive evner og prosesser i hjernen som ikke er språkspesifikke. To av hjernens funksjoner, som ofte omtales som eksekutivfunksjoner, er oppmerksomhet og minnefunksjon.

Minnefunksjonen er viktig for å kunne bearbeide informasjon, og for å lære nye ting. Effektiv kommunikasjon er avhengig av at minnefunksjonen er intakt, ganske enkelt fordi man må huske hva som har blitt sagt, eller hva man har lest, for å kunne formulere et svar og holde en samtale gående.

Oppmerksomhet er en annen av hjernens eksekutivfunksjoner. Man kan streve med å følge med på det som blir sagt eller det man leser, og ha vansker med å holde fokus fordi man lett blir distrahert. Ved afasi er språksystemet under sterkt press hele tiden, noe som krever svært mye oppmerksomhet og konsentrasjon. Vansker med disse funksjonene kan dermed bidra til å komplisere språkvanskene ytterligere. Kortere økter/samtaler er oftest mest effektivt.

Noen kan ha vanskeligheter med igangsetting. Dette kan gi seg uttrykk i lang latenstid, noe som også påvirkes av skade relatert til eksekutive funksjoner som planlegging, struktur og oversikt over det man vil si eller skrive. I tillegg til afasi kan personen også ha vansker med å initiere tale.

Personen med afasi kan få redusert syn og/eller hørsel. Dette kan være som følge av skaden, eller det kan være fra før skaden oppstod. I begge tilfeller kan vansker med synet, hørselen eller begge deler påvirke kommunikasjon, lesing og skriving. Det er viktig å være klar over dette, og at personen med afasi bruker høreapparat og briller hvis han har dette.

Verbalt språk og kommunikasjon er naturlig for mennesket. Skriftspråket derimot, er menneskeskapt. Vi lærer det som regel ikke av oss selv, og det involverer kompliserte kognitive prosesser.

Lesing og skriving kan derfor rammes i større grad av vansker med andre kognitive ferdigheter enn det å bruke språket muntlig gjør. Et eksempel på dette er når noen som har gjenvunnet språklige evner etter hjerneslag fremdeles kan ha vansker med leseforståelsen eller skriving. Disse vanskene ligger dermed ikke på et språklig nivå, men på et annet kognitivt prosesseringsnivå som er påvirket etter skaden.

Nedsatt lese- og skriveferdighet

Nedsatt leseferdighet

Som en følge av afasi kan man få vansker med å avkode og/eller forstå skriftspråk.

En person med afasi kan av og til lese en tekst helt korrekt, det vil si med normal avkoding og teknisk lesing, men forstår likevel ikke det han har lest. Motsatt klarer en annen person med afasi ikke å lese høyt, men forstår likevel innholdet. Man må undersøke hvordan lese- og skrivefunksjonen til den enkelte er for å kunne legge best mulig til rette. Afasirammede kan ha glede av å bla i avisen, selv om de tilsynelatende ikke kan lese. Andre kan ha behov for hjelp til å forstå og fylle ut skjemaer, selv om de kan lese høyt.

Noen har nytte av å lese forenklede tekster, for eksempel fra lettlestavisen Klar Tale: www.klartale.no, mens andre kan ha nytte av å kompensere for lesevanskene, for eksempel ved å lytte til lydbøker. For noen kan det være til hjelp å få teksten opplest, for eksempel ved hjelp av dataverktøy. Et godt eksempel er Biblioteket for lyd og punkt: www.nlb.no

Nedsatt skriveferdighet

Skriving er ofte vanskelig eller umulig for personer med afasi. De samme vanskene man har med ordleting og å formulere setninger i talen, vil selvfølgelig gjenspeile seg når man skriver. Nedsatt skriveferdighet handler dessuten om vansker med koding av skrift. Altså evnen til å koble symboler (bokstaver) til idéer (bokstavenes lydrepresentasjon), og å plassere bokstavene i forhold til hverandre for å danne ord og retning på bokstavene. For mange kombineres dette med lammelser i arm og dominant hånd. Samtidig kan vansker med eksekutivfunksjoner føre til nedsatt evne til planlegging og organisering av det man skal skrive.

Skrivevansker etter en ervervet hjerneskade omtales gjerne som agrafi eller ulike typer dysgrafi, og er ofte en del av afasien. Vanskene kan gi seg utslag på ulike måter. Noen kan skrive noe, men har en del skrivefeil. Andre igjen kan skrive enkelte bokstaver i et ord. Dette kan likevel være til stor hjelp i kommunikasjonen, som man bør utforske og oppmuntre videre. Det er uansett alltid en god huskeregel å ha blyant og papir tilgjengelig hos den afasirammede. Mange kan nyttiggjøre seg dette i kommunikasjon ved for eksempel tegning eller (noe) skriving.

 

Dysartri

Dysartri er ikke en språkvanske, men en nevrologisk taleforstyrrelse. Årsaken til dysartri er manglende nevrologisk kontroll på talemuskulaturen, som gjør at muskelbevegelsen i munn, tunge og lepper kan bli langsom, svak, upresis og/eller ukoordinert. Stemmen og setningsmelodien er ofte avvikende ved dysartri, og personen snakker gjerne langsomt og utydelig.

Afasi skiller seg fra dysartri fordi en person med dysartri likevel kan lese, skrive og produsere grammatisk korrekte setninger. De har heller ingen vansker med språkforståelsen. De har rett og slett kun en manglende evne til å flytte musklene i tungen og munnen i den hensikt å produsere tale, på grunn av lammelser.