Afasiforbundet i Norge

Samlivskurs på nett

Å leve sammen med afasi kan være utfordrende både for personen som har blitt rammet av språkvanskene og for pårørende. Språkvansker hos en av partene i en relasjon, vanskeliggjør kommunikasjon for begge. På denne nettsiden får du konkrete tips og råd om kommunikasjon i nære relasjoner i form av videoforedag med logoped, psykolog og intervju med et par hvor den ene har afasi.

Her finner du nettsiden: samlivskurs.afasi.no

Vi har også laget et hefte: «Samliv og afasi». Der får du konkrete tips om kommunikasjon i nære relasjoner, råd om seksualitet og samliv og historier fra virkeligheten. Heftet kan bestilles gratis i nettbutikk på afasi.no

Samlivskurset og heftet er et samarbeid med Statped. Støttet av Stiftelsen Dam.

 

 

Pinlig tap for svenskene!

– I Sverige har bare 32 prosent av slagpasientene med afasi fått rehabilitering tre måneder etter hjerneslaget. Det er svenskene lite fornøyd med. Men hva skal vi da være i Norge, hvor tilsvarende tall er fattige seks prosent? spør generalsekretær Tommy Skar i LHL Hjerneslag på sin blogg hos Dagens Medisin. – En styrket logopeddekning og et bedre tilbud for mennesker med afasi, må bli en viktig del av en kommende rehabiliteringsreform, skriver Skar, med støtte fra LHL Hjerneslag og Afasiforbundet i Norge.

Pinlig tap for svenskene! – Blogg – Dagens Medisin

 

 

Kompetansetrappa

Nytt nettkurs om språkvansker: Formålet med dette kurset er å gi en innføring i ervervede språkvansker etter hjerneskade, kommunikasjon og tiltak – basert på Nasjonal faglig retningslinje for hjerneslag.
Kurset er laget i regi av Kompetansetrappa – av og for helsepersonell.
Målgruppe: Alle faggrupper i spesialist- og kommunehelsetjenesten, og da særlig rehabiliteringsfeltet. Kurset er også tilgjengelig for pårørende, brukerorganisasjoner og den som selv er rammet.
Portalen Kompetansetrappa er et samarbeidsprosjekt initiert av Regionalt nettverk for ledere innen somatisk rehabilitering ved de fire helseforetakene i Helse Nord.

Nytt e-læringskurs om hjerneslag

Har du behov for informasjon om hva hjerneslag fører til og hvordan du skal takle ulike utfordringer etter slag? Et nytt e-læringskurs hvor landets fremste fagpersoner gir deg fakta og mestringstips, er nå klart. Kurset er åpent og gratis for alle. Og det kan tas når som helst og flere ganger.

Kurset tar utgangspunkt i slagrammede og pårørendes erfaringer og behov. Innholdet har blitt til i et samspill mellom brukere og fagpersoner.

Kurset er delt inn i tre hovedbolker:

  • Fysiske utfordringer
  • Kognitive utfordringer
  • Psykisk helse

Hver hovedbolk har undertemaer. Her finner du informasjon om kjente utfordringer som afasi, fatigue og syn. Men også om mindre omtalte emner som neglekt og apraksi. Ett område som angår de fleste, og som ellers ikke blir mye omtalt, er seksualitet. Kurset dekker også det. Og mye mer.

Du kan velge hvilket tema du vil gjennomgå. Da får du opp en video med forelesning. Etter forelesningen får du en oppsummering og tips.

E-læringskurset finner du her

Kurset er utviklet av Afasiforbundet i Norge, Landsforeningen for Slagrammede (LFS) og LHL Hjerneslag, med støtte fra Stiftelsen Dam.

Nyhet! E-læringskurs og brosjyre om PPA

Afasi oppstår oftest plutselig etter hjerneslag eller andre hjerneskader. Det forekommer også andre årsaker til afasi, med symptomer som øker over tid. Årsaken er som regel en hjernesykdom, hvor man ser gradvis økende celledød i hjernen, såkalt degenerativ hjernesykdom. Den vanligste degeneraitve hjernesykdommen er Alzheimers sykdom, som fører til demens, men det finnes flere andre slike sykdommer. Noen ganger kan det første symptomet være en språkforstyrrelse, og dette kaller man primær progressiv afasi. Primær progressiv afasi (PPA) er altså  en gradvis svekkelse av språkfunksjonen som følge av degenerativ hjernesykdom.

På nettsiden ppa.afasi.no finner du videoforedrag om ulike typer PPA og behandling og utredning.

Forelesere er Peter Bekkhus-Wetterberg, overlege ved Hukommelsesklinikken OUS, Geriatrisk avdeling, Monica I. Norvik logoped MNLL, Statped/UiO Institutt for lingvistiske og nordiske studier og Ingvild E. Winsnes, logoped MNLL, Statped.

Her kan du laste ned PDF av EN 4-siders brosjyre om PPA:   Brosjyre – primær progressiv afasi
Du kan også bestille brosjyren i nettbutikken: Hva er primær progressiv afasi (PPA) brosjyre – Afasiforbundet i Norge

E-læringskurs og brosjyre er støttet av Helsedirektoratet og et samarbeid mellom Hukommelsesklinikken OuS – Geriatrisk avdeling, Statped og Afasiforbundet.

 

Viktig at logopedutdanningen ved UiT Tromsø fortsatt består

På grunn av stor mangel på logopeder for å behandle voksne mennesker er det viktig at logopedutdanningen ved UiT Norges arktiske universitet i Tromsø fortsatt består. Dette krever blant annet Troms og Finnmark Logopedlag, Afasiforbundet i Norge og LHL Hjerneslag.

Av Håkon Nilsen, Kronstadposten i samarbeid med Fredbjørg Nicolaysen

I dag er det stor mangel på logopeder i Norge, og Nord-Norge er ikke noe unntak. Bransjen ønsker derfor at utdanningen skal økes, og ikke reduseres. Men nå vurderes logopedutdanninga på UIT Norges arktiske universitet i Tromsø nedlagt, og det er et spørsmål om økonomi.

-Det er for lite fagfolk på Universitet i Tromsø fordi de ikke finnes bevilgninger for å ansette fagfolk. Afasiforbundet i Norge og LHL Hjerneslag har reagert, og det samme har Troms og Finnmark logopedlag samt Dysleksi Norge, forklarer logoped Fredbjørg Nicolaysen i Alta.

Tilbudet må reddes

Afasiforbudet i Norge og LHL Hjerneslag, som organiserer slagrammede og personer med afasi (språkdefekt etter hjerneskade) ber styret i UiT Norges arktiske universitet om å redde tilbudet gjennom et skriv datert 20. oktober. I henvendelsen står det blant annet at styret nå må bruke all tid og krefter på å jobbe for å tilføre HSL-fakultetet og utdanningen nødvendige ressurser.

Styret må i den alvorlige situasjonen Norge og ikke minst Nord-Norge er i, med manglende logopeddekning, ta medansvar utover å se kun til eget fakultet, skriver generalsekretærene Marianne Brodin (Afasiforbundet i Norge) og Tommy Skar (LHL Hjerneslag) blant annet.

Mange tilstander

Innenfor logopedi er det mange ulike tilstander. Logoped Nikolaysen trekker fram eksempler: – Slagrammede som har utfordringer med å snakke, pasienter med MS, Parkinsons sykdom, strupekreft, folk med stemmevansker m.m, og det er for pasienter med disse diagnosene at utfordringene er størst.

– Logopedutdanninga i Tromsø har foregått over noen år, men det har vært vanskelig å beholde denne, og situasjonen i Nord-Norge er spesielt dårlig.

Mens situasjonen for barn og unge er god, er ikke situasjonen for eldre og syke dessverre ikke den samme. – I dag er det slik at folk fra distriktene må utføre lange reiser for å komme til logoped. Her i Alta har vi kunder fra hele Vest-Finnmark og Nord-Troms. Ofre må de ha timer flere dager på rad, og da må de overnatte på hotell. Det er kostbart.

Det bevilges for lite penger

-UIT i Tromsø må få beholde sin utdanning, men sliter nå med at det ikke er nok kvalifiserte lærere, og fra sentralt hold bevilges det ikke nok midler for å ansette fagfolk. Der ligger hovedutfordringen for å få en god utdanning på plass.

Om det ikke er politisk vilje til dette vil det gå ut over syke og svake. – Mennesker som ikke kan snakke blir isolert, og blir bare sittende. Derfor er vi bekymret, og ønsker at logopedutdanninga ved UiT Tromsø skal bestå, forklarer Fredbjørg Nicolaysen, som også er en del av Pasientfokus.

Jobber tverrpolitisk

Denne uka har flere medlemmer fra Pasientfokus hatt møte i Oslo for å få logopedutdanningen videreført på UiT i Tromsø. – Dette er en sak som omhandler folk uansett parti-tilhørighet, og vi forsøker derfor å danne en tverrpolitisk gruppe som skal jobbe med helse på flere nivå.

Også leder i Troms og Finnmark Logopedlag Åse Eriksson har gjort et innspill til UiT Tromsø. Hun tar blant annet fram mangel på logopedi som blant annet den samisktalende befolkningen opplever. – Og med en nedleggelse ved UiT Tromsø vil denne situasjonen forverre seg, forklarer Eriksson.

Eriksson skriver også at det er hjemlet i opplæringsloven kap 4 A-2 hvem som har rett til hjelp hos logoped. Og finnes det ikke logoped har den enkelte kommune et ansvar å skaffe hjelpe til de som behøver det. – Men hvor skal kommunene i Troms og Finnmark hente denne hjelpen fra om vårt eget universitet velger å legge ned logopedistudiet? Spør hun blant annet.

Billedtekst:

Representanter fra Pasientfokus under møtet i Oslo. Fra venstre Sylvi Andreassen, Irene Ojala, Fredbjørg Nicolaysen og Marianne Brodin. Sistnevnte er leder for Afasiforbundet i Norge. Foto privat.

Norge trenger en rehabiliteringsreform

Rapport etter rapport slakter deler av norsk rehabilitering. Nå må vi få en rehabiliteringsreform som løser utfordringene.

Rapport etter rapport slakter deler av norsk rehabilitering. Nå må vi få en rehabiliteringsreform som løser utfordringene, skriver Tommy Skar, generalsekretær LHL Hjerneslag, Marita Lysstad Bjerke, helsefaglig rådgiver LHL Hjerneslag, og Marianne Brodin, generalsekretær i Afasiforbundet i Norge.

Her kan du lese hele kronikken.

 

 

Når lyd blir en utfordring

De forsto ikke problemet og mente det bare var oppe i hodet mitt, sier Bente. Hun kan reagere med gråt når en ballong smeller. Det kalles nedsatt lydtoleranse.

Bente Endresen har slitt med nedsatt lydtoleranse fra hun var barn. Etter hjerneslaget ble dette verre og tok mye fokus i hverdagen. Lyder ble uhåndterlige og jeg begynte å trekke meg unna sosiale settinger hvor jeg visste at jeg kunne bli eksponert for mye lyd og brå lyd, sier Bente.

Det er lyd overalt. Folk fikser ikke stillhet lenger.  Det skal være bakgrunnsmusikk. Det hender jeg ber kafeen skru ned musikken, forteller Bente. Det er på formiddagen altså – ikke om kvelden.   Det å føre en samtale når det er mye lyd rundt er vanskelig. Når det blir for mye lyd rundt meg, så klarer jeg ikke å delta i samtalen.

Den nedsatte lydtoleransen virker på den måten at hun reagerer med sinne, gråt og kan miste kontroll. Slurping, smatting, suging i tennene, under tannpirking, chipsspising, snyting, knasing av eple og rå grønnsaker, knekkebrødspising, og umelodiøs nynning topper listen med vonde lyder for Bente. Tett fulgt av nøkkelristing, byggestøy, kosting med piasava, nal mot vindu og klassikeren kritt på tavle.

Alt dette er vanlige hverdagslige lyder. Listen er lang. Småprat på konserter gikk rett gjennom Bentes manglende filter, og ble forstyrrende for konsertopplevelser.

Hun lever med diagnosen hyperacusis (lav lydtoleranse) og misofoni (unormal og sterk reaksjon på lyder). I tillegg underdiagnosen misokinesia, forklart med lyder som knyttes til bevegelser, f. eks. noen som tygger tyggegummi høylydt.

Problemet er vanskelig å forstå for andre. Bente har opplevd at legene har tolket problemet til at det  «bare» er inni hodet hennes. Hun har også vært utsatt for at nedsatt lydtoleranse blir forklart som psykisk sykdom og forsøkt behandlet med diverse medisiner, noe som ikke fungerer. Nedsatt lydtoleranse har fått et slags stempel som psykisk sykdom. Her er det viktig med folkeopplysning.  Det er mangel på kompetanse i helsetjenesten, legger Bente til. Det er ikke bare å flytte seg for å unngå lyd.

For personer med nedsatt lydtoleranse er det viktig at lyd har god kvalitet, slik at opplevelsen blir best mulig. Hvis lyden blir skurrete og dårlig blir det ekstra vanskelig. Webinarer med dårlig lydkvalitet kan være plagsomt. Visuelle forstyrrelser i bildet er også en utfordring.  Et eksempel er nettbanken, hvis noe går over skjermen samtidig som man skal taste inn kode og personnummer. Det er nok til at Bente mister fokus.  Bente er glad i å gå på konserter, men det kan være et problem når folk prater på konserter fordi hun ikke har noe filter. Filteret er borte etter hjerneslaget.

 

Det finnes hjelp

Det er lite fokus på at det finnes audiopedagoger som kan hjelpe, sier Bente. De fleste har hørt om audiografer, mens audiopedagoger er mer ukjent for mange. Bente var på sitt første møte i LHL Hjerneslag Ung sitt nettverk i 2017. Da smalt det plutselig igjen en dør bak henne. Hun ble helt satt ut og tårene rant. Ble så redd. Der var det endelig noen som forsto problemet og foreslo behandling hos audiopedagog. Det var en enorm trøst. Tilfeldigheter gjorde altså at Bente fikk hjelp, ikke en dag for tidlig 15 år etter hjerneslaget.  Bente hadde egentlig gitt opp og tenkt at dette fikk hun leve med, da hun kom i kontakt med Reidun Heikvam som er audiopedagog.

Bente kom i gang med behandling hos Reidun og det går det stadig bedre. Jeg har hatt store fremskritt siden jeg begynte med behandling. Filteret mot lyd er blitt sterkere, forteller Bente.

Hjerneslag som 38-åring

Bente fikk hjerneblødning med påfølgende infarkt da hun var 38 år. Hun var yrkesaktiv og mor til tre små jenter.  Bente fikk afasi og måtte lære seg å snakke på nytt. Til å begynne med var det bare banning, men på sykehuset skjønte de at her var et utgangspunkt for å lære seg å snakke igjen. Bente har gått fem år sammenhengende til logoped. Hun fikk først individuell behandling tilpasset sitt behov, og senere over to år i gruppetimer for å trene taleflyt og korttidshukommelse. Bente sier at det går helt fint med vanlig tale, men skal hun presentere noe så blir det utfordrende. Man får en redsel for at det skal komme et smell.

Det tok lang tid å lære seg lesekoden igjen. På sykehuset kom logopeden med et skjema med bokstaver på. Da skulle Bente fortelle hvilke bokstaven hun så. Bente kjente ikke bokstavene igjen og ble veldig lei seg. Så kom mannen hennes på sykehuset og oppdaget at brillene ikke var der. Bente bruker briller, sa han. Etter litt leting så fant de brillene og det hjalp mye. Hun visste ikke at hun brukte briller. Hukommelsen var så dårlig. Hun visste at hun hadde barn, men var ikke en gang sikker på om hun hadde kjæreste.  Hadde ingen praktiske evner i starten.

Ved hjelp av NAV fikk Bente omskolering til bibliotekar. Hun besto med glans, men det viste seg at det å komme ut i jobb ikke var så lett. Det var heller ingen hjelp å få fra NAV etter endt studium. Men Bente ser lyst på tilværelsen. Hun har fått brukt hjernen og lært seg å huske på nytt. Hun har lært flere programmeringsspråk etter slaget. Det ble uføretrygd, men hun holder fortsatt med på nettstudier for å holde hjernen i aktivitet. Ikke minst er hun aktiv i styret i LHL Hjerneslag Oslo og likeperson. Bente er også medlem i Afasiforbundet.

Bente var heldig og kom til en flink logoped. Det var et fint opplegg med gruppetrening. Talen er grunnsteinen i all sosial omgang. Bente har blitt spurt om hun heller ville ha sittet i rullestol hvis hun bare kunne snakke? Svaret er ja. Å miste talen er det verste.  Det er synd det er så vanskelig å få logoped, sier Bente. Vi må fortsette å jobbe med å få logoped som en lovpålagt tjeneste i kommunene.

Bente har også neglekt. Det betyr at hun ikke registrerer like tydelig hva som skjer på den slagrammede siden av kroppen, og den blir «glemt». Det er et felt på høyre side av kroppen hvor hun ikke helt vet hvor kroppen er, og det er lett å støte borti noe.  Bente har trent hardt og fått hjelp av både nevropsykolog og nevrokiropraktor. Hun er blitt veldig mye bedre med trening, blant annet med speil.

Det var vært en lang vei å gå, altså hardt arbeid. Bente er glad for at hun har en fantastisk mann som har støttet henne hele veien. Om man ikke trener fysisk, blir man fort dårligere. Det er ikke noe alternativ å ligge på sofaen. Trening er utrolig viktig og Bente går turer titt og ofte, helst hver dag.

Trening, trening og atter trening har fått Bente på beina. Fra å være språkløs rullestolbruker til en velfungerende, aktiv og engasjert dame – det står det respekt av. Mange ville gitt opp.

Tekst og foto: Marianne Brodin, Afasiforbundet

 

 

 

 

 

 

 

Hva forstår vi om egen helse?

En tredjedel av oss har vansker med å forstå helseinformasjon. Det blir lagt frem i en ny rapport fra Helsedirektoratet (Le, Finbråten, Pettersen & Guttersrud, 2021, s.43). Når så mange strever med å forstå informasjon om helse er det ikke rart om det er vanskelig for deg som har språkvansker. Her vil vi presentere noen tips til hvor du kan finne informasjon om helse. Vi vil også komme med noen råd om hvordan samtaler med helsepersonell kan gjøres lettere.

Helseinformasjon i koronapandemien

Kjell Sverre Pettersen er professor ved OsloMet. Han har ledet arbeidet med å utarbeide rapporten. Gjennom media gir myndighetene stadig informasjon og anbefalinger knyttet til koronapandemien. Han mener at mange heller ikke forstår denne informasjonen (Sirum-Eikre, 2021). Ifølge Pettersen bruker fagfolk ofte et stammespråk som gjør informasjonen mer komplisert. I løpet av året vil trolig flere og flere av oss få tilbud om vaksine mot covid-19. Du bestemmer selv om du ønsker å ta vaksinen. Da er det nødvendig å vite hvor du finner informasjon for å kunne ta et informert valg. Pettersen sier at det finnes en del informasjon om vaksinen som ikke stemmer. Noen fokuserer også mer på bivirkninger enn virkninger.

Så hvor starter du å lese om koronavaksine?

Folkehelseinstituttet har en informasjonsportal om vaksinasjon mot korona (se faktaboks for lenke). Her finner du oppdatert informasjon om koronavaksine. Du kan blant annet lese om mål og hensikt med vaksinen. Det er forklart hvordan de ulike vaksinene virker, og hvilke bivirkninger som kan oppstå. Du lurer kanskje på om du vil få tilbud om vaksinen, og i så fall når vil du få tilbud om den? Da kan du lese om hvem som får koronavaksine, og hvordan rekkefølgen av ulike grupper er prioritert. Portalen har også informasjon om gjennomføring av vaksinering lokalt i alle kommuner. En annen nettside som har oppdatert og sikker informasjon om koronavaksine er helsenorge.no.

Kommunikasjon med helsepersonell

Rapporten viste at mange opplever at det er vanskelig å kommunisere med helsepersonell (Le et. al., 2021, s. 63).
Vi vet at dette også gjelder for mange med afasi og deres nærpersoner. Det er flere tiltak du selv kan gjøre for at samtale med helsepersonell går litt smidigere. I forkant av samtalen kan det være lurt å skrive ned stikkord og spørsmål selv eller få hjelp til å gjøre det. Du kan også be om at legen setter opp en dobbelttime. En legetime varer i utgangspunktet bare femten minutter. Denne tiden går fort, og vi vet at god tid er viktig i samtaler. Da får du bedre mulighet til å forstå hva legen sier, og bedre tid til å formulere et svar. På den måten kan man kanskje også lettere unngå misforståelser. I samtaler med lege eller annet helsepersonell kan det ofte være vanskelig å huske alt som blir sagt, eller få med seg all informasjon. Da kan du be om en skriftlig oppsummering av det som har blitt snakket om.

For noen år siden ble materiellet Samtaler om helse oversatt og tilpasset til norsk av fagpersoner fra Statped, Nord universitet og Norges arktiske universitet i samarbeid med Afasiforbundet. Det er i utgangspunktet designet av en israelsk logoped som heter Dafna Olenik. Dette materiellet skal nettopp hjelpe deg med afasi i samtale med legen eller annet helsepersonell. Materiellet inneholder bilder av ulike helsetilstander, og skala for smerte og i hvor stor grad du plages. I tillegg inneholder den noen av de vanligste behovene som gjerne blir tatt opp i samtale med lege. Brosjyren kan være til hjelp for å lettere forstå hva legen mener, og for å selv uttrykke hvordan du har det. Du kan bestille eller laste ned materiellet på hjemmesidene til Afasiforbundet. Ta det gjerne med deg når du skal ha en samtale med legen din. Og be legen om å gjøre seg kjent med det og bruke det.

Helsenorge.no en veiviser i helsevesenet

En annen tjeneste på helsenorge.no er kjernejournal, som vi har skrevet om i Afasinytt tidligere. Her kan du blant annet registrere opplysninger om deg selv. Det kan hjelpe helsepersonell i møte med deg. De får kanskje et mer utfyllende bilde av deg, noe som kan gjøre samtalene lettere. Du kan blant annet legge inn spesielle kommunikasjonsbehov som vansker med syn, hørsel, tale eller språk som for eksempel afasi. Dersom det er vanskelig å legge inn informasjonen selv, kan du få hjelp av fastlegen din eller en person du stoler på.

Oppsummering

I denne teksten har du lest om råd og tips for finne informasjon om helse. Årsaken til at vi skriver om dette er at en tredjedel av oss har vansker med å forstå helseinformasjon, ifølge en ny rapport fra Helsedirektoratet. Professor Kjell Sverre Pettersen tror dette også gjelder informasjon om koronapandemien. Folkehelseinstituttet sin portal for koronavaksine er presentert som et godt sted å få informasjon om koronavaksine. Du har også lest om Helsenorge.no. Der finnes blant annet kjernejournalen din, informasjon om diagnoser, undersøkelser og behandlinger. I tillegg har du lest om råd i samtaler med helsepersonell. Når du skal ha time med legen kan det være nyttig å ta med seg materiellet Samtaler om helse. Du kan be om dobbelttime og en skriftlig oppsummering av det dere har snakket om. I tillegg kan det være nyttig å skrive ned stikkord og spørsmål i forkant av timen.

Rapport om befolkningens helsekompetanse:

Helsedirektoratet har et mål om å øke forståelsen vår for egen helse. De har i samarbeid med OsloMet og Høyskolen i Innlandet lagt frem en rapport om helsekompetansen i Norge (Le et. al. 2021). Helsekompetanse er et relativt nytt begrep. Det vil si evnen vår til å finne, forstå og vurdere helseinformasjon. I tillegg til å gjøre kunnskapsbaserte valg om sin egen helse. Rapporten er basert på en kartlegging av 6000 personer. Her er noen av resultatene:

  • 33 prosent har svak helsekompetanse
  • 52 prosent har vansker med å finne frem i helsevesenet
  • 25 prosent har vansker med å finne, forstå og vurdere digital helseinformasjon
  • 12 prosent synes det er vanskelig å kommunisere med helsepersonell

Referanse: Le, C., Finbråten, H. S., Pettersen, K. S. & Guttersrud, Ø. (2021). Befolkningens helsekompetanse, del I (IS-2959). Oslo: Helsedirektoratet

 

Lenker med helseinformasjon:
Koronavaksine på FHI https://www.fhi.no/sv/vaksine/koronavaksinasjonsprogrammet

 

Koronavaksine på Helsenorge https://www.helsenorge.no/koronavirus/koronavaksine/
Helsenorge https://www.helsenorge.no
Kjernejournal https://www.helsenorge.no/kjernejournal/
Valg av behandlingsted https://www.helsenorge.no/velg-behandlingssted/slik-velger-du-steg-for-steg/

 

Referanser:

Kitzmüller, G., Berg, K., Haaland-Johansen, L. & Olenik, D. (2016). Samtaler om helse. En visuell kommunikasjonsveileder til bruk for helsepersonell i samtale med personer som har afasi. Oslo: Afasiforbundet i Norge/Stiftelsen Dam

Le, C., Finbråten, H. S., Pettersen, K. S. & Guttersrud, Ø. (2021). Befolkningens helsekompetanse, del I (IS-2959). Oslo: Helsedirektoratet

Sirum-Eikre, M. (2021, 25. januar). – Mange forstår ikke det de sier. Hentet fra https://www.nrk.no/norge/–mange-forstar-ikke-det-de-sier-1.15342460 Lastet ned [28.mars]

 

Artikkelen er skrevet av Nina Helen Erikstad fra afasiteamet ved Statped sørøst.