Afasiforbundet i Norge

AFASI? Hva er det?

I denne korte animasjonsfilmen får du svaret!

Afasiforbundet har fått støtte fra ExtraStiftelsen til å lage en informasjonsfilm om afasi. Denne korte animasjonsfilmen er del av en lengre film om afasi som kommer etter nyttår, men den står seg veldig godt alene.

Se den, lær og del den gjerne!

En film om afasi

I denne informasjonsfilmen får vi en introduksjon til afasi. Vi møter afasirammede, pårørende og fagpersoner som deler sine afasierfaringer med oss. Filmen gir også tips og råd til kommunikasjon med personer som  har afasi.

Teknisk produksjon: Simon Brun

Afasihverdag

Afasihverdag

Hva er egentlig afasi? Og hvordan preger afasi hverdagen?

Ved hjelp av midler fra Helsedirektoratet har Afasiforbundet i Norge laget en film.

I Afasiforbundets film, kalt “Afasihverdag”, møter du Ole Henrik, Jan Ivar og May Britt.

De har alle afasi, og sammen med noen av sine familiemedlemmer forteller de åpenhjertig om sine erfaringer fra å rammes av – og leve med – afasi.

Filmen er produsert av tenk.tv.

E-læringskurs om afasi modul 2 – Behandling og rehabilitering ved afasi

Ønsker du å lære mer om afasi? Ta Afasiforbundets e-læringskurs!

Denne modulen handler om behandling og rehabilitering ved afasi. Temaene som gjennomgås er:

  • Rettigheter og oppfølging for personer med afasi
  • Kartlegging av personer med afasi
  • Utsiktene til bedring etter afasi
  • Afasirehabilitering – oppstart og innhold
  • Prinsipper i veiledning og afasirehabilitering
  • Afasi og flerspråklighet

Det er to versjoner av modul 1, hvor den ene inkluderer spørsmål, eksamen og kursbevis ved bestått eksamen og den andre uten spørsmål, eksamen og kursbevis. Du velger hvilket kurs du ønsker å ta.

Tema for neste modul er «Kommunikasjon med afasirammede». Følg med på afasi.no og facebook-siden vår for mer informasjon.

Nasjonal hjernestrategi

10 000 ligger hjemme med migrene og kan ikke gå på jobb mens vi har dette møtet, sa Tine Poole i Hodepineselskapet. Hun holdt innlegg på Hjernerådets møte i dag om hjernestrategien som regjeringen har varslet. –Politikerne er med rette opptatt av 77 000 som har demens. Behovene er store. Men 400 000 har migrene som begrenser livene deres sterkt. Hvert år går 2 millioner arbeids- og skoledager tapt i Norge pga. migrene. Hvorfor snakker ikke politikerne om dette? spurte hun. –Kanskje fordi vi ikke har nok kunnskap om migrene, svarte Arbeiderpartiets Freddy de Ruiter ærlig.

Behovene på hjernefeltet er store. Her er det mange problemstillinger som ikke er nok belyst. Kronikernes situasjon er en gjenganger i diskusjonene. Hjerneslag er for eksempel blålysmedisin som heldigvis er blitt noe bedre, men livet skal også leves videre etterpå og da som oftest med skader. -Hjerneslag er både en akutt sykdom og en kronisk sykdom, se fagsykepleier Torgeir Solberg Mathisen fra LHL Hjerneslag. Det er behov for mer kunnskap om hjernesykdommer. Det er behov for et nevroregister, og det er behov for mer forskning. Ikke minst må vi nå se mer på helheten i hjernefeltet og utvide vår forståelse. –Psykiatri er hjernesykdom. Autisme, schizofreni og bipolare lidelser er mer arvelige enn f.eks. hjerte-kar-sykdommer, understreket professor Ole A. Andreassen. Autisme rammer én prosent av befolkning, dvs. ca. 50 000 mennesker. Schizofreni det samme, mens bipolare lidelser rammer 2 prosent, altså ca. 100 000 mennesker.

Hjernerådet lanserte begrepet hjernehelse i 2015. Nå bruker vi begrepet. Regjeringen satser på hjernehelse, sa statssekretær Anne Grete Erlandsen da hun åpnet konferansen. Møtet var godt besøkt med over 50 deltakere. Det var representanter fra Helse- og omsorgsdepartementet, fra Helsedirektoratet og fra Stortinget, samt ikke minst Hjernerådets medlemsorganisasjoner som sterkt uttrykte sine forventninger til den kommende hjernestrategien. Fram til sommeren jobber departementet med en plan om hvordan man skal legge opp arbeidet med hjernestrategien. I denne tiden er det viktig å komme med innspill om behovene på området og hvordan de kan løses. Hjernerådet har definitivt tenkt å bruke disse mulighetene og oppfordrer andre til å gjøre det samme.

Av Aud Kvalbein