Afasiforbundet i Norge

10 års jubileum for Sunnaas intensive språkgrupper «SunCIST»

Melanie Kirmess1,2, Kristin Hovstein Vanebo2 & Frank Becker1,2

1 Universitetet i Oslo, 2 Sunnaas sykehus HF

Denne artikkelen står på trykk i Afasiposten, 1/2020

Referanseliste nederst i artikkelen

Klikk her for litteraturliste

 

Sunnaas sykehus har tilbudt intensive grupper for afasibehandling i 10 år! Det er en god grunn for et lite tilbakeblikk, samt takke alle deltakere, ansatte og involverte for ti inspirerende år.

Sunnaas har en lang tradisjon på å tilby afasigrupper. I desember 2009 ble det for første gang gjennomført et eget intensivt gruppetilbud etter initiativ av Frank Becker (2010).  Gruppen startet som følge av doktorgradsprosjektet til Melanie Kirmess (2011). Gruppetilbudet baserte seg på prinsippene til constraint induced språkterapi (forkortet CIST) (Difrancesco, Pulvermüller, & Mohr, 2012). Sunnaas hadde gjennomført intensive smågrupper som del av doktorgradsprosjektet for afasirammede i tidlig fase. Med tidlig mentes to til fire måneder etter at afasien var oppstått. Med gruppen i desember 2009 var ønske å prøve dette programmet for personer som hadde hatt afasi i lengre tid. Det ble laget et gruppetilbud for 6 inviterte personer med afasi som varte i tre uker. De hadde 2-3 timer med språkgruppe hver arbeidsdag. Språkgruppen fokuserer på å snakke mest mulig. Man tar utgangspunkt i et kortspill om å samle par. Det følger faste regler for hva man skal spørre om og svare. Bildene omfattet i første runde substantiv innen kategorier som er typisk for hverdagen. Det kunne for eksempel være personer, mat, ting i huset osv. Den første gruppen ble ledet av logopedene Live Günther og Anne K. Hvistendahl (Becker m fl, 2012).  I tillegg til språkgruppen består det daglige programmet av fellesaktiviteter med blant annet fysio- og ergoterapeuter. Gjennom hele dagen skulle man ha anledning til å ha noen å prate med i ulike situasjoner. Alle var enige at dette var en suksess. Det ble faktisk så godt tatt imot, at vi fikk presentere programmet på «God morgen Norge» på TV2 i januar 2010 sammen med Lena og Erik som har afasi.

1. gruppe desember 2009

Hva har skjedd siden da? Det som startet som utprøving, ble til et fast behandlingsprogram på Sunnaas sykehus (Kirmess & Becker, 2013b). Det betyr, at personer med afasi fra hele Norge har søkt seg til Sunnaas for å delta på de intensive afasigruppene. Tilbudet ble gitt navnet SunCIST- fra Sunnaas og CIST. Grunnprinsippene er fortsatt de samme som i 2009 – det spilles kort. Bildemateriell har blitt utvidet, til både flere typer bilder og kategorier av ord, for eksempel objekter (substantiv), handlinger (verb) og ord som beskriver egenskaper (adjektiv, adverb) (Kirmess, 2015). Vi har hatt deltakere med veldig alvorlig afasi som har jobbet med å si korte setninger. Vi har også hatt deltakere med relativ liten grad av afasi, som har jobbet med sammensatte setninger og fortellinger (Kirmess & Becker, 2013a). Vi har hatt deltakere få måneder etter de fikk afasi og deltakere som har levd med afasi i 20 år. Hver eneste gruppe byr på nye utfordringer og erfaringer med afasi. Ingen grupper er like, og alle deltakere har vist en fantastisk varme og humor for hverandre. Vi pleier ofte å høre fra de andre på sykehuset «Det er så mye latter fra rommet deres. Hva holder dere egentlig på med?». Vi snakker sammen! På godt og vondt, på den måten man kan og hva man utfordrer seg selv med. Det er slitsomt og krevende. Men mestringsfølelsen når man får det til, deles av alle!

Gruppesetting med bildekort – Ågot, Kjell, Helge og logoped Silje

I snitt tilbys fire til seks grupper hvert år nå. I løpet av de 10 årene har vi gjennomført 52 grupper med mer enn 250 personer med afasi!  Etterspørselen fører tidvis til lang ventetid for å bli med. Heldigvis har det vært stor interesse fra andre logopeder for å komme på hospitering og bli kjent med metoden. Utover det har vi selvfølgelig også holdt en del kurs og foredrag om SunCIST, både i Norge og internasjonalt.  I dag finnes det flere institusjoner, kommunale og private logopeder som tilbyr CIST-grupper eller andre intensive afasigrupper. I artikkelen til Nina Helen Erikstad kan du lese mer om det. I tillegg til mange norske logopeder har vi også hatt besøk fra England, Danmark, Sverige, Russland og noen kreative tyske studenter som har satt sitt eget preg på språkgruppen. De utviklet rett og slett et nytt «brettspill» basert på kortene. Avveksling liker alle og språkrehabilitering går på tvers av språk!

I perioden 2012-2015 fikk SunCIST prosjektmidler fra Stiftelsen Dam via Afasiforbundet i Norge til et post-doktor prosjekt, ledet av Melanie Kirmess. Det har gitt oss mulighet til å kunne forske på afasigruppene på Sunnaas. Gjennom denne perioden har vi samlet mange resultater fra deltakere på SunCIST. Flere logopedstudenter har blant annet skrevet sine masteroppgaver basert på disse SunCIST  data. Derfor vet vi at våre deltakere på gruppebasis blir bedre. Noen vil merke større endringer når de snakker, andre kanskje litt mindre. De fleste vi har fått følge opp, viser at de har beholdt bedringen også ett år etter at de deltok (Kirmess, Heiberg, Kjeldaas, Krohn, & Wennberg, 2015). Videre har vi fått til svar at deltakere er godt fornøyde med gruppen og gjerne vil trene enda mer (Aven, Sortland, Hansen, & Kirmess, 2017). Vi har også sett på deltakere som har kommet flere ganger. Bedringen fortsetter, selv om den ser ut til å være størst første gang (Våge & Kirmess, 2019). Takk til alle afasirammede som har gitt sitt samtykke til å la oss forske på deres resultater. Takk til ivrige studenter og engasjerte logopeder.

Nina Helen, Gisle og Trond

Intensive språkgrupper nevnes også i Nasjonal faglig retningslinje for behandling og rehabilitering av hjerneslag (Helsedirektoratet, 2017) som en av metodene med positiv virkning for afasibehandling. Samtidig vet vi at de ikke passer for alle med afasi. I våre SunCIST-grupper fokuserer vi på talespråk per i dag. Trondheim har prøvd med skrift og lesing. Rose og kolleger (2013) bruker alle språkformer, det vil si både, tale, skrift, gester med mer i sine grupper. Telemedisin eller logopedisk behandling gjennomført via internett er et voksende område. I Australia har Pitt og kolleger (2017) gjennomført de første CIST-gruppene via datamaskin.

Det er fortsatt mange spørsmål rundt intensive grupper: Hvor lenge skal en gruppe vare? Hvor mange timer per dag bør det trenes? Hvor ofte bør man gjenta? Hvor mange deltakere? Bør man involvere pårørende i større grad?  Hvordan kan man tilrettelegge individuelt og allikevel sammenligne på tvers av grupper? Her gjenstår fortsatt mye å forske på! Kanskje feirer vi et nytt jubileum om 10 år med et annerledes intensivt gruppetilbud?

Jubileumsgruppen i desember 2019. Bjørn Terje, Helle, Ole, Vibeke, Nicholas og logopedene Heidi og Kristin.

 

Oppsummering:

  • Sunnaas sykehus har tilbudt intensive grupper for afasibehandling i 10 år!
  • I desember 2009 ble det for første gang gjennomført et eget intensivt gruppetilbud etter initiativ av Frank Becker. Gruppen startet som følge av doktorgradsprosjektet til Melanie Kirmess. Gruppetilbudet baserte seg på prinsippene til constraint induced språkterapi (forkortet CIST).
  • 2-3 timer med språkgruppe hver arbeidsdag. Språkgruppen fokuserer på å snakke mest mulig. Man tar utgangspunkt i et kortspill om å samle par. Det følger faste regler for hva man skal spørre om og svare. Bildene omfattet i første runde substantiv innen kategorier som er typisk for hverdagen. I tillegg til språkgruppen består det daglige programmet av fellesaktiviteter med blant annet fysio- og ergoterapeuter.
  • Det som startet som utprøving, ble til et fast behandlingsprogram på Sunnaas sykehus. I snitt tilbys fire til seks grupper hvert år nå. I løpet av de 10 årene har vi gjennomført 52 grupper, med mer enn 250 personer med afasi. I dag finnes det flere institusjoner, kommunale og private logopeder som tilbyr CIST-grupper eller andre intensive afasigrupper.
  • I perioden 2012-2015 fikk SunCIST prosjektmidler fra Stiftelsen Dam via Afasiforbundet i Norge til et post-doktor prosjekt, ledet av Melanie Kirmess. Det har gitt oss mulighet til å kunne forske på afasigruppene på Sunnaas.
  • Noen vil merke større endringer når de snakker, andre kanskje litt mindre. De fleste vi har fått følge opp, viser at de har beholdt bedringen også ett år etter at de deltok. Videre har vi fått til svar at deltakere er godt fornøyde med gruppen og gjerne vil trene enda mer.

 

 

Referanser:

Aven, S. L., Sortland, I. G., Hansen, S. M., & Kirmess, M. (2017). How did you like to participate in the SunCIST program – and was it useful? Paper presented at the 6. Nordic Aphasia Conference, København.

Becker, F. (2010). Intensiv språktrening på Sunnaas sykehus. Afasiposten, 21, 6-9.

Becker, F., Kirmess, M., Günther, L., & Hvistendahl, A. K. (2012). Intensive aphasia therapy – first results of the Sunnaas Constraint induced Language Therapy program. Neurorehabilitation and Neural Repair, 26, 405.

Difrancesco, S., Pulvermüller, F., & Mohr, B. (2012). Intensive language-action therapy (ILAT): The methods. Aphasiology, 26(11), 1317-1351. doi:10.1080/02687038.2012.705815

Helsedirektoratet. (2017). Nasjonal faglig retningslinje for behandling og rehabilitering ved hjerneslag. Retrieved from https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/hjerneslag

Kirmess, M. (2011). The applicability and outcome of constraint induced language therapy (CILT) in early aphasia rehabilitation. PhD-thesis. Unipub Forlag

Kirmess, M. (2015). Constraint induced språkterapi – en praktisk guide for implementering av metoden i afasirehabilitering i Norge. Norsk tidsskrift for logopedi, 61(1), 26-33.

Kirmess, M., & Becker, F. (2013a). From Word Level Training to Social Conversation – Experience from an Intensive Group Program for Persons with Mild to Moderate Aphasia. Procedia – Social and Behavioral Sciences, 94, 267-268.

Kirmess, M., & Becker, F. (2013b). Intensive afasigrupper på Sunnaas: SunCIST-programmet. Afasiposten, 24, 13-17.

Kirmess, M., Heiberg, E., Kjeldaas, H., Krohn, S., & Wennberg, U. (2015). The long term outcome of the SunCIST program. Paper presented at the 5th Nordic Aphasia Conference, Oslo.

Pitt, R., Theodoros, D., Hill, A. J., Rodriguez, A. D., & Russell, T. (2017). The feasibility of delivering constraint-induced language therapy via the Internet. Digital health, 3, 2055207617718767-2055207617718767. doi:10.1177/2055207617718767

Rose, M. L., Attard, M. C., Mok, Z., Lanyon, L. E., & Foster, A. M. (2013). Multi-modality aphasia therapy is as efficacious as a constraint-induced aphasia therapy for chronic aphasia: A phase 1 study. Aphasiology, 27(8), 938-971. doi:10.1080/02687038.2013.810329

Våge, K., & Kirmess, M. (2019). “Twice as good?” – The outcome of participating twice in an intensive group treatment for aphasia. Paper presented at the Nordic Aphasia Conferance, Turku.

Trenger du å komme i kontakt med en likeperson?

En likeperson er en som har gjort seg noen erfaringer (som afasirammet eller som pårørende til noen med afasi), og som ønsker å bruke disse erfaringene til å hjelpe mennesker i utfordrende situasjoner, som likner den situasjonen de selv har vært i.

Afasiforbundet har opprettet en likepersonstelefon hvor du kan komme i kontakt med likepersoner.

Nummeret er 22 41 87 04

Når du ringer dette nummeret havner du først hos Afasiforbundets administrasjon, deretter vil vi oppgi navnet ditt og kontaktinformasjonen din til en likeperson nær deg. Likepersonen vil ta kontakt så fort han/hun har mulighet.

Åpningstider for telefon er klokken 10 – 15, mandag til fredag.

Når afasi rammer barn

Bente og Liam er mor og sønn med en litt annerledes historie enn folk flest. Liam går i dag siste året på ungdomsskolen, og både mor og sønn er spente på overgangen til videregående. Men kanskje er disse to litt mer spente enn gjennomsnittet. Liam opplevde nemlig å få en massiv hjerneblødning som syvåring, som i tillegg til halvsidige lammelser, blant annet har medført afasi og fatigue. På grunn av dette byr ungdomstiden på noen ekstra utfordringer for Liam. Bente og Liam har tatt turen til Afasiforbundets kontor i Oslo. De har sagt ja til å være med på intervju til Afasiposten, og er glade for at vi spurte, fordi det er viktig å belyse saken «Unge slagrammede».

Av Annika N. de Leon

Når det utenkelige skjer

Da Liam var syv år falt han om på skolen. Han husker at han skulle til å åpne en dør, og da han grep i dørhåndtaket falt han i gulvet. Det neste han husker var å våkne opp på sykehuset. Han hadde fått en stor hjerneblødning. I mange uker lå Liam på sykehuset, uten å kunne kommunisere. Liam måtte ligge i respirator for å kunne puste, og på grunn av røret han hadde i halsen og den halvsidige lammelsen fikk han formidlet veldig lite til de rundt seg, noe Bente opplevde som veldig frustrerende. Alle gledet seg til dagen røret skulle ut slik at gjensidig kommunikasjon kunne opprettes igjen. Det var et stort behov for å kunne snakke sammen; forklare Liam hva han hadde vært igjennom, og for Liam å kunne formidle alt hva han måtte ha behov for å spørre om og snakke om. Men skuffelsen var stor da man fant ut at Liam fortsatt ikke kunne prate. Han hadde fått afasi. «Jeg greide ikke å få frem noe av det jeg skulle si. Jeg greide ikke å lage en lyd en gang. Det kjentes ut som stemmen min var borte for alltid..» sier Liam.

Dette var vanskelig for en mor å forholde seg til forteller Bente. I det ene øyeblikket feirer du at barnet ditt har overlevd, men samtidig opplever du å ikke kunne kommunisere med det. Bente kunne prate til Liam, men han hadde jo ikke mulighet til å formidle sine tanker og følelser etter det traumet han tross alt hadde overlevd. Liam hadde fått en stor hjerneblødning, han var lam i halve kroppen og hadde ikke språk. De befant seg begge i en situasjon der de hadde et enormt behov for å snakke om ting, men der redskapet for nettopp å dele disse tingene, språket, var borte for Liam. Bente opplevde dette som en stor sorg.

Selv om dette var en vanskelig situasjon å forholde seg til, måtte man rett og slett prøve å se fremover. Og stegene tok de trinn for trinn. Liam lå nesten 6  uker på sykehuset. Etterpå  fulgte mange uker i rehabilitering på Sunnaas. Dessverre fikk Liam en ny hjerneblødning fem år senere, da han var 13 år. Og måtte gjennom ny rehabilitering.

Blid og positiv gutt i skolealder

I dag er Liam en blid og positiv gutt, og har kommet langt siden den første hjerneblødningen. Han liker å gjøre helt vanlige ting som å henge med venner og spille dataspill. Afasi har han imidlertid fortsatt. Noe han opplever som slitsomt. «Jeg må bruke tid på å finne ordene… Jeg må liksom beskrive ordene i stedet for å si dem, fordi jeg kan ikke huske dem». Bente legger til «Du vet godt hva du skal si, men så kommer du ikke rett på det ordet du vil bruke. Også begynner man å lete for å finne nabo-ordene»

Disse vanskelighetene med å finne ord blir jo problematisk i skolesammenheng også. «Hvor mye tid blir du gitt til å svare på et spørsmål i et klasserom i Norge?» spør Bente. Hun fortsetter «cirka tre sekunder». Dette er i utgangspunktet veldig kort tid, og særlig når det dreier seg om afasi. Hvis man bruker for lang tid på å finne hva man ønsker å si, legger folk ord i munnen på deg.

Bente syns det er for lite kunnskap om barn og ungdom med afasi i skolen og hvor vidt man får god oppfølging er for avhengig av enkeltpersoner i skolene. Afasi er mer enn å ha problemer med å snakke og å lete etter ord. Afasi påvirker flere funksjoner som er vesentlige i skolen; å lytte, å skrive, og å kunne lytte og skrive samtidig, å få med seg innholdet i det som blir sagt. Ettersom man blir eldre blir det også klart at å kunne planlegge, tolke og gjennomføre også byr på store utfordringer; evner som blir veldig viktige ettersom man kommer seg oppover i skolen. Dette er noe lærere er lite opplyste om og derfor ender opp med å ikke legge til rette for.

I tillegg til språkvanskene har Liam også en annen utfordring som ofte viser seg etter hjerneslag; fatigue, en hjernetretthet som gjør at han trenger mye hvile og hyppige pauser. Både afasi og fatigue kalles i mange sammenhenger for usynlige vansker. Dette betyr at de er vanskelige å oppfatte for omgivelsene. Uten nok kunnskap om disse vanskene, er det lett å overse at de kan være grunn til for eksempel manglende aktivitet i timene. Da er det lettere å tenke at dette har sin årsak i latskap og manglende interesse. Skoledagen til Liam slutter kl. 12. Da må han hjem å hvile seg. Selv mener Liam at skolen kunne gjort hverdagen lettere for han ved å legge inn flere pauser i løpet av dagen.

I enkelte skoletimer (naturfag og samfunnsfag) har Liam ren teori og forstår ikke alltid det pensumet som læreren legger frem. Han bruker mye energi på å lytte til det hun sier. Han får ingen tilrettelegging. En annen dag i uken har han kun tid med en assistent. Ingen læring skjer da det ikke er noen undervisning. «Spesialundervisningen som barnet mitt med afasi skal ha, blir ikke gjennomført med nødvendige ressurser og rett kompetanse….Hårreisende! Her har vi en lang vei å gå» legger Bente til.

Afasi rammer i alle aldre, men det er forskjeller på yngre og eldre som rammes. De unge plikter å stå i et skoleløp, og de er avhengige av å bygge opp et fundament for å kunne mestre voksenlivet. Samtidig er de sårbare. Derfor er det viktig at de møtes med kompetanse fra skolens side, og at det settes mål som er både dynamiske, realistiske og motiverende for eleven. Dette gjelder for Liam og. Det trengs å settes forventninger til han. Men med manglende kunnskap omkring hjerneslag hos de unge i skolen, er det utfordrende å vite hvordan man skal sette realistiske, relevante og oppnåelige mål for Liam. Bente understreker at dette tema kunne vært adressert dersom skolen eller ansvarsgruppen rundt Liam la til rette for et nært samarbeid mellom lærerne og en logoped med relevant kompetanse innen afasi. «Men her har teamet rundt Liam sviktet i stor grad, det er jeg som pårørende som har vært nødt til å få denne prosessen  igangsatt». Liam går nå siste året på ungdomsskolen, og skal om kort tid begynne på videregående. Begge håper at samarbeid med logoped vil være en realitet når Liam begynner på videregående.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

«Jeg må bruke tid på å finne ordene… Jeg må liksom beskrive ordene i stedet for å si dem, fordi jeg kan ikke huske dem»

Kommunikasjon

 

Språk er et komplekst system, og afasi kan ramme svært ulikt. Man har ulike vansker og det er også individuelt hva man ønsker fra andre i en samtale. For eksempel i forbindelse med ordleting, foretrekker noen at man ikke sier ordet for dem, hvis man vet hvilket ord vedkommende forsøker å komme på, mens andre gjerne vil ha litt hjelp. Liam forteller at det varierer når man vil ha hjelp og ikke. Men generelt sett syns Liam det er viktig å gi tid. Det er lett å gi opp når man føler at man ikke får nok tid til å finne de rette ordene. På den andre siden sier han at «Noen ganger det litt greit å få hjelp til å komme på ordet».

Som mor kjenner selvfølgelig Bente Liam veldig godt, og har av den grunn gode forutsetninger for å skjønne når hun skal hjelpe til og ikke. Hjemme er det ofte slik at Bente eller andre i familien hjelper til med å finne ordene, for å bevare flyten i samtalen, sånn at samtalen ikke stopper opp. Man bruker mye energi på ordleting. Så dette med hvor vidt man skal hjelpe til, henger også sammen med fatiguen. Det er mindre energikrevende for Liam om vi hjelper litt til. «Men noen ganger bommer vi jo helt, og da sier Liam i fra» sier Bente med et smil. Det er altså ikke så lett å vite om man skal hjelpe til. Jo bedre man kjenner vedkommende, jo lettere er det å vite. Kanskje et råd her kan være å se det litt an. Eller å prøve seg litt frem og se an responsen til den man snakker med. Er det ikke slik kommunikasjon generelt bør foregå?

Økt kunnskap og et nettverk for unge slagrammede

Bente brenner enormt for å øke kunnskapen rundt tema barn og ungdom med hjerneslag. Hun ønsker at den kunnskapen som allerede finnes om dette skal nå ut og tas i bruk i relevante arenaer som skolen og i kommunen. Samtidig fremhever hun mangelen på forskning og kvantitative data på området, for eksempel når det gjelder tall på barn og ungdom med hjerneslag i Norge. Å få møte og snakke med andre som er i samme situasjon med deg er veldig verdifullt. Derfor har Bente vært aktiv i opprettelsen av LHL Hjerneslag Barn og Ungdom som er et nettverk for unge slagrammede og pårørende. Hun er på mye kurs og konferanser for å lære og for å sette fokus på tema barn og ungdom med hjerneslag.

Bente og Liam har en litt annerledes historie enn mange andre, og vi setter stor pris på at de har villet dele den med oss. Etter å ha møtt Liam er det ikke vanskelig å forstå at familien har gitt han kallenavnet «Vår smiler». Positivitet er en viktig egenskap i livet, og vi ønsker Bente og Liam lykke til med deres viktige planer og mål og en god sommer.

AFASI? Hva er det?

I denne korte animasjonsfilmen får du svaret!

Afasiforbundet har fått støtte fra ExtraStiftelsen til å lage en informasjonsfilm om afasi. Denne korte animasjonsfilmen er del av en lengre film om afasi som kommer etter nyttår, men den står seg veldig godt alene.

Se den, lær og del den gjerne!

Teknisk produksjon og illustrasjoner av Simon Brun

Afasiforbundet ønsker nytt styre velkommen

 

(fv) Trond Børseth, Yngve Seterås, Hogne Jensen, Turid Iddmark Bjerland, Eivind Dybendal og Bernt Olaf Ørsnes. Randi Kaasa og Nicholas Wilkinson var ikke tilstede da bildet ble tatt.

Helgen 24. – 26. mai hadde Afasiforbundet landsmøte på Quality Airport Hotell Gardermoen. På landsmøtet takket vi av det gamle styret og ønsket nytt styre velkommen. Det har vært tre fine, begivenhetsrike, utfordrende og lærerike år sammen med det nå avgåtte styret. Vi i administrasjonen vil takke for samarbeidet de tre siste årene. Vi har fått til mye! Vi er også glade for at vi har fått lov til å bli kjent med hver og en av dere. Samtidig som det er vemodig og ta farvel, ser vi nå fremover og gleder oss til tre nye år. Noen fra det gamle styret fortsetter og vi er trygge på at medlemmene i det nye styret er både flinke, engasjerte og ikke minst at de har et brennende ønske om å skape en bedre afasihverdag.

Det nye styret 2019 – 2022:

Leder: Hogne Jensen, Afasiforeninga for Tromsø og omegn

Nestleder: Yngve Seterås, Afasiforeningen for Bergen og omegn

Styremedlem: Eivind Dybendal, Ringerike og omegn Afasiforening

Styremedlem: Randi Kaasa, Afasiforeningen for Bergen og omegn

Styremedlem: Bernt Olaf Ørsnes, Afasiforeningen for Bergen og omegn

Varamedlem (1): Nicholas Wilkinson, Afasiforeningen for Oslo og omegn

Varamedlem (2): Turid Iddmark Bjerland, Agder Afasiforening

Varamedlem (3): Trond Børseth; Haugaland Afasiforening

 
 

En film om afasi

En film om afasi

Afasiforbundet har i 2018 jobbet med å lage en informasjonsfilm om afasi, støttet av ExtraStiftelsen. Denne er nå ferdig, og vi er stolte av å kunne presentere resultatet. Vi vil rette en stor takk til alle som har bidratt og håper at filmen kan føre til økt kunnskap og bevissthet rundt afasi. For det trengs!

For de som ønsker, kan lenke til filmen også sendes på mail.