Afasiforbundet i Norge

Helsepersonell trenger afasikunnskap

«Melder om at vi er hos en 68 år gammel dame som vi antar er dement. Hun kan i allefall ikke si navnet sitt eller når hun er født, men virker sint».

Slik opplevde undertegnede ambulansepersonellets tolkning av en dame som hadde falt hjemme, men som var våken og selv forsøkte å forklare at hun ikke hadde slått seg.

Damen hadde afasi etter hjerneslag 15 år tidligere, var halvsidig lammet og hadde sannsynligvis sklidd ut av rullestolen under forflytning. Slik jeg kjente henne var hun klinkende klar i hodet, klarte seg alene i egen bolig med selskap av en katt og noe bistand fra hjemmetjenesten.

Ettersom en tredjedel av alle som får hjerneslag får afasi i en eller annen form, bør vi som er helsefagutdannet ha en viss kjennskap til hva det innebærer for en person å miste deler av evnen til å kommunisere, til å forstå og produsere språk både muntlig og skriftlig.

Afasi er ikke det samme som demens. Forandringer i hjernen over tid som medfører svikt i hukommelse, tenkeevne, orienteringsevne, læringskapasitet, dømmekraft og språk er vanlig og hos demente inntreffer disse forandringene gradvis. Dette er ikke er tilfelle ved afasi, der endringen oppstår plutselig ‘som lyn fra klar himmel’ som noen beskriver det.

Ved skade av hjernen vil omfang og hvilke deler av hjernen som er berørt, gi ulike utfall.

Det finnes ulike former for afasi og varierende sammensetning av utfall og alvorlighetsgrad gjør at ingen person med afasi er lik en annen. Har man møtt en person med afasi, så har man møtt nøyaktig en person med afasi. Noen snakker lett og uanstrengt, men ordene er ikke samme som de hadde planlagt å si. Noen strever med å få ordene ut. Andre kan tilsynelatende ha normal språkfunksjon, men forståelse og evnen til å prosessere informasjonen som formidles kan være rammet. Det er viktig å huske at den afasirammedes innsikt i egne vansker kan også variere svært fra person til person. Noen er smertelig klar over vansken og kan være tydelig frustrerte, mens andre kan ha kan ha vansker med å kjenne sine egne begrensninger.

I møte med en afasirammet er det beste vi kan gjøre å vise personen respekt, vilje til å forstå og gi tid til å uttrykke seg. I forkant av et første møte med en afasirammet er det viktig å innhente så mye forhåndsinformasjon som mulig. Ikke bare unngår vi å stille samme spørsmål om igjen til en person som ikke nødvendigvis har den språkfunksjonen som skal til for å svare oss, men forhåndsinformasjonen gir oss også et nyttig verktøy i å kommunisere presist med den afasirammede. Mange ganger er det kanskje behov for å stille oppklarende eller kontrollspørsmål hvis du ikke forstår tålmodighet og skape trygge rammer for fremtidig kommunikasjon.. Det tar tid å lære seg nye måter å kommunisere på, og ikke minst venne seg til at språket ditt ikke fungerer som før. Fordi skaden også påvirker andre funksjoner i hjernen vil kanskje områder som kognisjon, hukommelse, evnen til å tenke abstrakt, kontroll over eget følelsesliv, og evnen til å ta initiativ være endret.

Vi har lett for å vurdere en persons kompetanse og intelligens ut fra det vi hører og måten det blir sagt på. Afasi rammer bare tilgangen til språket/ordene, og innebærer ikke svikt i hukommelse eller evnen til å tenke. Gamle kunnskaper og erfaringer er bevart, men kan ofte være vanskelig å få fram. Afasi får ofte store følger for livskvalitet og selvstendighet.

For en person med afasi er faren stor for å bli misforstått eller feiltolket, noe som oppleves som gjentatte nederlag og er sårende. Det forekommer situasjoner der personer med afasi dessverre opplever å bli betraktet som mindre begavet eller beruset bare fordi de ikke er i stand til å forstå hva som blir sagt eller til selv å gjøre seg forstått. Dette er vanskelig å akseptere når man gjerne vil være en aktiv del av samfunnet. Enten ordene kommer ut feil, eller ikke i det hele tatt, er det svært frustrerende for den det gjelder å ikke kunne få sagt det en har lyst til og tenkt til og til rett tid og på rett måte.

Med erfaring som sykepleier, afasi-pårørende og kontaktperson for pårørende, har jeg truffet mange personer med afasi. Min påstand er derfor at det viktigste i møte med en person som har fått afasi, er å vise forståelse for den vanskelige situasjonen vedkommende er i. Visst kan det være utfordrende å møte en person som ikke kan uttykke seg på vanlig måte, men vi må tenke tenke på hvordan vi kan bidra til å opprettholde selvbildet til vedkommende og samtidig få avdekket behov for å iverksette tiltak. Ved å henvende oss direkte til personen og gi vedkommende en følelse av å være den hovedpersonen han/hun er og sette av litt ekstra tid i møtet, kan vi gjøre det litt enklere for vedkommende å prøve å uttrykke seg og til å tolke det som sies. I det tilfellene der den afasirammede ikke er i stand til å utrykke seg er det viktig at vi fremdeles tenker dem som en aktiv part i samtalen og ikke snakker over hodet på dem.

Tilby penn og papir, men ikke forvent at vedkommende skriver eller tegner budskapet.

Det gjelder å følge noen enkle prinsipper for å legge til rette som samtaler med en som har afasi. Det er også utarbeidet små plastkort som den afasirammede kan vise frem i møte med andre for å gi forklaring til hvorfor kommunikasjon er vanskelig og gode råd kort oppsummert i fire punkter. Kortene kan bestilles hos www.afasi.no

De ti punktene med tips for samtale nedenfor er hentet fra Afasiforbundets ‘Gi tid’-folder.

  • Gi tid – Så får personen med afasi mulighet til å forstå hva du sier og til å formulere et svar.
  • Hold øyenkontakt – La den afasirammede få se ansiktet ditt og munnbevegelser i ansiktet ditt.
  • Lytt oppmerksomt og ikke avbryt – Vær tålmodig. Ikke prøv å gjette ukritisk på riktig ord.
  • Bruk korte setninger – Snakk i korte setninger om konkrete ting.
  • Snakk langsomt og tydelig, men ikke overdriv – Snakk i rolig tempo med alminnelig stemme og tydelige munnbevegelser.
  • Bruk naturlige tegn – Du kan understreke det du sier med hånbevegelser og kroppsspråk, eller ved at du peker på det du snakker om.
  • Ja og nei – Noen personer med afasi bytter om på bruken av ja og nei. Se kroppspråk eller still kontrollspørsmål for å sikre deg at du har forstått rett.
  • Kun én av gangen – Hvis flere snakker i munnen på hverandre kan det bli vanskelig for den afasiramede å følge samtalen. Prøve å snakke om ett tema av gangen.
  • Respekt, tålmodighet og fantasi – Gi ikke opp selv om det virker vanskelig. Gir du deg tid er veien lagt for god kommunikasjon mellom dere.

Husk – Det kan være andre ting enn afasi som forårsaker kommunikasjonsvansker.

Informasjonen må tilpasses

Mange med afasi blir (ufrivillig) avhengig av pårørende som tolk for seg eller som aktiv partner både når det gjelder all kommunikasjon og praktiske gjøremål. Det er ofte helt nødvendig å involvere nærpersonene rundt den afasirammede. Som pårørende eller annen nærperson er det viktig å få informasjon og kunnskap om situasjonen, men først og fremst må vi vise at vi ser og tenker på den afasirammede. Å la den afasirammede beholde følelsen av kontroll og verdighet i en vanskelig situasjon er viktig. Pårørende og andre nærpersoner kan ofte fungere som gode hjelpere, men dette må foregå på den afasirammedes premisser.

En guide for afasirammede i samtale med helsepersonell er nylig utarbeidet og blir ferdig trykket om kort tid. Den er tenkt brukt hos primærlege, i mottak eller på poliklinikk, men har og vist seg nyttig på rehbiliteringsavdelinger og sykehjem. Folderen gjør bruk av symboler for relevante tema som angir symptomer, tilstand, følelse, smerter, medisiner, hjelpemidler m.m.

Den er utarbeidet av Gabriele Kitzmüller, sykepleier, Karianne Berg og Line Haaland-Johansen, som begge er logopeder med lang fartstid innenfor afasiområdet.

Folderen kan bestilles via www.afasi.no i likhet med annet nyttig materiell. .

Afasiforbundet i Norge er en landsomfattende interesseorganisasjon for personer med afasi og deres pårørende. Forbundet arbeider for å gi personer med afasi en bedre hverdag ved å foreslå tiltak, drive opplysningsarbeid, delta i høringer, arrangere kurs osv.

Afasiforbundet har 28 lokalforeninger rundt i landet der afasirammede, pårørende og andre interesserte får mulighet til å treffe andre i samme situasjon og delta på ulike sosiale arrangementer. Slike treff kan bety mye for den enkelte, både den som har afasi eller er den som står ved siden av. Vi har også kontaktpersoner som kan komme til sykehuset eller kontaktes hjemmefra.

Henvis gjerne til å ta kontakt med lokalforeningene våre!                                                 Se forbundets nettside eller bak i medlemsbladet Afasiposten.

Les mer på http://www.afasi.no/Om-afasi/For-helsepersonell

print