Afasi

Afasi er en ervervet språkforstyrrelse. Afasi kan innebære vansker med å  

• snakke
• lese
• skrive
• forstå det som blir sagt

Afasi skyldes en skade eller en sykdom i ett eller flere av språkområdene i hjernen, eller i forbindelsene mellom disse områdene.

Afasi kan oppstå som følge av et hjerneslag, enten ved infarkt eller blødning.

Afasi oppstår som regel etter skade i venstre hjernehalvdel, fordi viktige språkområder er lokalisert der. Et infarkt oppstår når blodtilførselen blokkeres og oksygenfylt blod til hjernen ikke når fram. Hjerneblødning oppstår når en blodåre sprekker, og hjernevev skades på grunn av blødningen.

Man kan også få afasi etter traumatisk hodeskade, etter svulstoperasjon og ved progredierende sykdommer (sykdommer som forverres).

Ved afasi som følge av hjerneslag eller traumatisk hjerneskade varierer symptomene ofte de første dagene og ukene. Ikke alle, men mange opplever at språket «kommer tilbake» og blir bedre i denne perioden.

Det finnes ulike former for afasi. Dette avhenger av hvilket område i hjernen som er skadet.

Les mer om klassifisering av afasi

Noen vil kun ha vansker med å finne de rette ordene, mens andre mister tale-, lese-, og skriveferdighetene fullstendig. Disse kan også ha store problemer med å forstå hva andre sier.

Det er viktig å huske på at personer med afasi fortsatt har sine erfaringer, kunnskaper og meninger. De har verdifulle innspill og har rett til å komme til orde.

Mange personer med afasi gir uttrykk for at det er ubehagelig når helsepersonell eller andre snakker om dem, og ikke med dem, og heller henvender seg til pårørende hvis det er noe de lurer på. De opplever å bli undervurdert, og at de ikke blir tatt med på avgjørelser som gjelder dem selv.

I den første tiden etter skaden er det logopeder ved sykehus som skal ta seg av kartlegging og utredning.

Noen personer med afasi henvises videre til opphold ved rehabiliteringssentre, hvor det også har et tilbud om logopedisk behandling. Mange vil ofte ha behov for intensiv og langvarig språktrening hos logoped. Kommunen har ansvaret for at personen får oppfølging av logoped.

Rettigheter til opptrening av språkfunksjon er hjemlet i Opplæringsloven (§ 4A. Dersom kommunen ikke har logopedtilbud kan man ta kontakt med lege/spesialist og få rekvisisjon til behandling hos privat logoped. Dette dekkes av Helfo.

Se også Rettigheter

Språktrening hos logoped anbefales å starte så tidlig som mulig. Den skal være spesifikk og være av tilstrekkelig mengde og hyppighet. Ifølge de nasjonale retningslinjene bør over 5 timer per uke tilstrebes. Språktrening kan ha en positiv effekt i alle stadier i rehabilitering, også etter det har gått mange måneder eller år.

Språktrening består av direkte og indirekte tiltak. Direkte tiltak rettes direkte mot personen som har afasi, for eksempel språktrening og informasjon om afasi. Indirekte tiltak er rettet mot omgivelsene. Pårørende og andre nærpersoner får informasjon om afasi og opplæring i hvordan de kommuniserer best mulig med personen som har afasi.

Logopedi har ofte som hovedmål å forbedre selve språkfunksjonen, men involverer også kompenserende strategier, slik som å  bruke bilder, penn og papir eller å lære seg å benytte mobilen for å få lest opp tekst. Hva som skal jobbes med er avhengig av den enkeltes mål, interesser og behov og bør sikte på å gi personen med afasi best mulig deltakelse i dagliglivet.

https://www.statped.no/afasi/