Velkommen til Afasiforbundet i Norge   Click to listen highlighted text! Velkommen til Afasiforbundet i Norge

Afasiforbundet i Norge

Tekststørrelse

A A A

Et utvalg av spørsmål vi har fått til sendt.

Til spørreskjema

Bjørn Solheim har et barnebarn med språkvansker og ønsker veiledning om hva de som besteforeldre kan bidra med.

Svar til Bjørn Solheim:

Så heldige disse barna er som har besteforeldre som bryr seg om dem! Det er tydelig at dere er glad i barnebarna deres og ønsker å gjøre det beste for dem. Jeg skjønner at det ikke er så lett å se at barnebarna strever. Man vil så gjerne hjelpe, men vet ikke alltid hvordan man kan gjøre det på best mulig måte for alle parter.

Dere beskriver en gutt på 10 år som i tillegg til store talevansker også strever med å forstå språk. Det er vanskelig å ikke kunne gi uttrykk for hva man ønsker, trenger, tenker, opplever o.s.v.. Minst like vanskelig er det nok å ikke forstå det andre prøver å fortelle og formidle, eller å forstå hvordan ting henger sammen.

Det viktigste dere kan gjøre for gutten er å vise at dere setter pris på ham og at dere gir ham mulighet til å kommunisere på sine egne premisser, dvs at dere legger mer vekt på å forstå hva han mener enn hvordan han formidler det. Det er også viktig at dere prøver å få innsikt i hva han forstår, og hva slags kommunikasjon som er meningsfull for ham. Mange barn med språkvansker har nytte av annen form for kommunikasjon i tillegg til talespråk, for eksempel at man bruker tegn, visuelle symboler, bilder, peking, gester, mimikk ell. lign. I tillegg til å prøve å sette seg inn i hva han forstår av ord og begreper, er det viktig å vite hvor mye informasjon han kan ta inn av gangen, og hva han forstår av grammatikk og setningsoppbygging. Ut fra deres kjennskap til ham og hans språklige nivå kan dere tilpasse deres egen måte å bruke språk på, slik at han får mulighet til å oppfatte det dere mener.

I og med at gutten går på en spesialskole er det foretatt en kartlegging av hans vansker og styrkeområder av fagpersoner i skolen, PP-tjenesten og/eller andre instanser som har ansvar for elever med spesielle behov.

Slik det fremkommer i ditt brev ser det ut som guttens språk- og talevansker er en del av en mer omfattende problematikk. Vi vil anta at dette er vurdert av de fagpersonene som har vært med på kartleggingen. Foreldrene har krav på tilbakemelding på hva og hvilke vurderinger som er gjort. Hvis foreldrene mener at kartleggingen er mangelfull på noen områder, kan de be om at dette gjøres (for eksempel i forhold til språk og tale).

Det ser ut som dere er flinke til å se hva det er gutten mestrer og er god til (for eksempel å bygge med klosser). Når han får lov til å holde på med det han trives med og får positiv tilbakemelding fra dere, vil det være med på å styrke hans selvbilde og opplevelse av å mestre.

Dere kan også bidra til hans trivsel og utvikling ved å være trygge, gode besteforeldre som er gode kommunikasjonspartnere og som kan gi ham mulighet til å kommunisere på sin måte, uten press og krav. Det å oppleve at man er ”god nok” er viktig for alle, og kanskje spesielt når man strever med mange ting som for andre er helt selvfølgelige.

Lykke til videre med den viktige ”jobben” som besteforeldre!

Med vennlig hilsen
Fanny Platou

Berits mor har hatt hjerneblødning og et tilbakeslag etter en tid. Etter dette har det vært vanskelig å forstå hva hun sier.

Berit Last ned PDF

Noen råd etter operasjon og hjerneslag. Logopeden svarer.

Til logopeden!

Min samboer ble operert for en svulst i hjernen for fem uker siden, operasjonen gikk bra men for to uker siden fikk han hjerneinfarkt. han ligger fortsatt på sykehus og får behandling. Han har liten følelse i høyre arm og ben, ingen lammelser i ansikt, kan svare på enkle spørsmål med ja og nei, kan også si hva han heter. Jeg forsøker å prate om daglidagse ting men veit ikke hvor mye han får med seg. Legen trodde ikke at talesenteret var skadet. Han virker veldig fortvilet over situasjonen. Tror du jeg kan håpe på at han blir bedre? NN

Spørsmål/kommentar på Afasiforbundets nettsider:

Du skriver at din samboer, som ble operert for en hjernesvulst, fikk hjerneslag for to uker siden med afasi som følge. Han kan svare på enkle spørsmål med ja og nei, og han kan også si hva han heter. Du vet ikke hvor mye han får med seg av det du prater om, og du lurer på om han kommer til å bli bedre.

Svar:

Etter et hjerneslag vil tilstanden til den som er rammet, bedre seg. Bedringsforløpet vil være forskjellig fra person til person, først og fremst avhengig av skadens størrelse og lokalisasjon. Andre tilleggsdiagnoser vil også kunne påvirke bedringsforløpet. Men vanligvis vil det i løpet av de første ukene og månedene skje en spontanbedring både når det gjelder språkfunksjon og eventuelle andre utfall fordi forholdene i hjernen stabiliserer seg. En årsak er at hjerneceller som midlertidig har vært satt ut av funksjon, begynner å fungere tilnærmet normalt igjen. I den tidlige fasen kan man se bedring fra dag til dag.

Det er et positivt tegn at din samboer kan svare ja og nei på spørsmål og kan si sitt eget navn. Vi vil anbefale at din samboer blir henvist til logoped så raskt som mulig, slik at han kan få et spesialpedagogisk tilbud (jfr. Opplæringslovens § 4A-2) (http://www.lovdata.no/all/tl-19980717-061-005.html#4A-2).

Noen råd om kommunikasjon

Når du samtaler med din samboer, er det visse forhold som du bør legge vekt på, både for at han skal oppfatte så mye som mulig av det du sier, og også selv få gitt uttrykk for det han mener.

Du bør snakke om én ting av gangen, se på ham mens du snakker, bruke korte, enkle setninger i tillegg til en uttrykksfull stemme og ansiktsuttrykk. Dersom han ikke forstår innholdet i det som blir sagt ved første forsøk, kan du prøve å si det på en annen måte. Det kan også hende at han ikke oppfatter all informasjonen når den bare blir gitt muntlig. Da kan det være nyttig å supplere talen ved å bruke kroppsspråk for å klargjøre budskapet. Det kan også være til stor hjelp å benytte skriftlig materiale (skrive nøkkelord, skrive tall og klokkeslett og ha bildemateriale tilgjengelig) for å lette forståelsen og forhindre misforståelser.

Din samboer bør også få GOD TID til selv å formidle sitt budskap. Dersom han har lett for å forveksle ord, for eksempel ja og nei, kan det være nyttig å se på hans kroppsspråk, eventuelt prøve å innøve "tommel opp" for ja og "tommel ned" for nei, eller bruke ja/nei-kort som han kan peke på. Du kan eventuelt oppfordre ham til å bruke gester, tegne, skrive tall og eventuelt første bokstav i det ordet han ønsker å si, dersom det er mulig. Med jevne mellomrom er det lurt å forsikre seg om at du har oppfattet ham riktig ved å si: "La meg nå se om jeg har forstått det du mener...."

Afasiteamet ved Bredtvet kompetansesenter har utformet en folder med gode råd i kommunikasjon med afasirammede. Denne folderen kan du laste ned ved å klikke deg inn på denne nettadressen: http://www.statped.no/moduler/templates/Module_Article.aspx?id=36148&epslanguage=NO

Litteratur og hjelpemidler

Afasiteamet har også gitt ut boka "Afasi og samtale. Gode råd om kommunikasjon" på Novus forlag. Den gir konkrete råd om hva familiemedlemmer, venner, kolleger, helsepersonell og andre kan gjøre for å kommunisere best mulig med en person som har afasi. Les mer om boka på Bredtvet kompetansesenters nettsider: http://www.statped.no/moduler/templates/Module_Article.aspx?id=33641&epslanguage=NO

Afasiforbundet i Norge forhandler et ressursmateriell, "Illustrert kommunikasjonsmateriell" (IKM), som er en kombinasjon av tegninger og nøkkelord, som skal brukes av afasirammedes samtalepartnere, blant annet helsepersonell. Lese mer om dette materiellet på følgende nettside: http://www.statped.no/moduler/templates/Module_Article.aspx?id=17821&epslanguage=NO

Materiellet inngår i en metode kalt "Støttet samtale for voksne med afasi", som er utviklet ved The Aphasia Centre i Toronto (www.aphasia.ca).

"Illustrert kommunikasjonsmateriell" kan bestilles fra Afasiforbundets nettsider.

Vi vil også anbefale heftet ”Blå himmel” av Birger Lindstrøm. I dette heftet forteller han blant annet hvordan han opplevde å få hjerneslag i ung alder. Heftet kan bestilles fra Afasiforbundets nettsider: www.afasi.no

Sosionom Berit Ringdal har skrevet boka ”Pårørende i fokus” (Novus forlag). Boka kan anbefales fordi den gir grunnleggende kunnskap om afasi og forteller om hvilke konsekvenser afasi kan gi for den pårørende. Kan bestilles fra Afasiforbundets nettsider.

Lykke til!

Eli Qvenild

En mor fikk slag for 2 uker siden i morgen og kom i går inn på treningssenter for å lære å snakke igjen (logoped og også ergoterapaut). Hvordan skal familien håndtere situasjonen?

Min mor fikk slag for 2 uker siden i morgen og kom i går inn på treningssenter for å lære å snakke igjen (logoped og også ergoterapaut). Det virker skremmende på oss rundt slik hennes situasjon er. Det er knapt 10% av det som kommer ut av hennes munn vi klarer å resonere noe logisk utav. Hun snakker rent og tydelig, og de fleste ord er skikkelige, men sammensetningen er umulig å forstå. Vi vet hun oppfatter ting rundt seg og spørsmål fra oss, men foreløpig klarer hun ikke å huske navnene våre – og kanskje knapt nok oss nærmeste.

Så mine spørsmål: hvordan skal vi som familie opptre. Er det positivt å være med henne mest mulig eller vil det være tilstrekkelig med personalet på treningssenteret? Hvor mye kan / bør vi streve med å ha hennes oppmerksomhet for å si navnene våre / annet ? Kan denne anstrengelsen være skadelig ? Mor klarer ikke lese, skrive eller fortelle om bilder. Er det andre ting vi i familien kan bidra med for å få henne «tilbake» ? På forhånd takk for eventuelle svar!
Hilsen «bekymret»

Svar fra logopeden

Kjære «bekymret»!
Du skriver at din mor fikk hjerneslag for ca. 2 uker og har som følge av det fått afasi. Afasi er ervervede språk- og kommunikasjonsvansker som rammer akutt etter en ervervet skade i hjernen. En person som får afasi, vil ha problemer med å kommunisere med ord, både muntlig og skriftlig. Derfor er det positivt at din mor nå har begynt gjenopptrening med logoped og ergoterapeut.
Du skriver at hun det er vanskelig å forstå det hun sier, og at hun har problemer med å huske navnene deres, dvs. si navnene deres. Ordleting er et svært vanlig fenomen hos mennesker som har fått afasi. For noen kan det
hjelpe dersom de får høre første lyd i det ordet de skal si. Kanskje dere kan skrive navnene deres på et ark, evt. med bilde, slik at hun kan peke den hun ønsker å snakke om?
Din mors språkvansker vil gradvis bli bedre ettersom prosessene i hjernen stabiliserer seg. Det er viktig at dere støtte og hjelper henne ved å besøke henne, men ikke for mange av gangen. Mennesker som nettopp har fått hjerneslag, er ofte trettbare og orker mindre enn før. Det vil også være vanskelig for henne å følge med i en samtale når det er mange til stede.
Dere bør konferere med logopeden om hvordan dere kan hjelpe henne best mulig. Dessuten vil vi anbefale at dere leser boka «Pårørende i fokus» av Berit Ringdal (Novus forlag). Boka gir grunnleggende kunnskap for
pårørende om afasi og om følgene av språkvanskene. Les mer om boka på denne lenken:
http://www.novus.no/php/mal1.php?isbn=82-7099-382-4. For mer informasjon om afasi kan dere også gå inn på lenkene til Afasiforbundets nettsider.

Lykke til!
Eli Qvenild
___________________________
Eli Qvenild, seniorrådgiver/logoped
Bredtvet kompetansesenter
Statlig spesialpedagogisk støttesystem
Postboks 13 Kalbakken, 0901 OSLO
Epost: eli.qvenild@statped.no
Telefon + 47 22 90 28 27
Faks + 47 22 90 28 10
Besøksadresse. Bredtvetveien 4, 0950 Oslo

Om dysartri og afasi – kjennetegn og forskjeller

Afasi er språkvansker etter en ervervet hjerneskade. De hyppigste årsakene til afasi er hjerneslag etter blodpropp eller blødning i hjernen, men kan også forårsakes av f.eks. hodeskader eller svulst på hjernen. Afasi er altså skader i språket. Brocas afasi er betegnelse på språkvansker etter skader i Brocas område (fremre språkområde). Talen kjennetegnes da bl.a. ved artikulasjonsvansker og lavere taletempo. Personer med slike skader har også ofte lese- og skrivevansker, og gjerne lammelser av høyre arm og hånd.
Dysartri er uttalevansker og skyldes skader i nervene til munn og svelg, altså i den muskulære kontrollen av taleapparatet. Forstyrrelsene er nevrologisk betinget. Uttalen blir utydelig, kan bli grøtet og lespende og
det blir vanskelig for andre å forstå. Dysartri kan også ofte være synlig ved sikling, svelgvansker eller lammelser i ansiktet. Dysartri opptrer i ren form, men også som en tilleggsvanske til afasi og stemmevansker. Dysartri er altså en ren uttalevanske.
For mer informasjon, se nettsidene til Bredtvet kompetansesenter:
www.statped.no/bredtvet.
Med vennlig hilsen
Monica I. Koumanidi Knoph
Rådgiver/logoped
_______________________________
Bredtvet kompetansesenter
Statlig spesialpedagogisk støttesystem
Postboks 13 Kalbakken, 0901 Oslo
E-post: monica.knoph@statped.no
Telefon 22 90 28 17
Faks 22 90 28 10

Jeg har i en alder av 56 år fått problemer med talen. Jeg har begynt og snakke veldig sakte og litt snøvlete, noen ganger høres det ut som om jeg har drukket.

Muskulaturen mitt er også stivnet til så jeg har problemer med gangen. Jeg har vært og tatt alle de undersøkelser men kan ta på Nevrologen på Ullevål, men de kan ikke finne ut hva dette kan være.

Har dere noen formening om dette?

Svar fra logopeden:

Du beskriver at du har problemer med talen din, som går på  tempo (snakker langsommere) og presisjon (uttalen er mer utydelig og vanskeligere å forstå for andre). Du forteller også at du har problemer med gangfunksjonen.

Ut fra den beskrivelse du gir av dine vansker, synes det å være en forstyrrelse eller svikt i de motoriske prosesser, dvs. en svikt i den muskulære kontrollen. Det kan være ulike årsaker til en slik forstyrrelse, og det er derfor viktig at du opprettholder kontakten med lege/sykehus slik at de kan følge deg videre.

Talevansker av den type du beskriver, kan være en form for  dysartri. Det er en fellesbetegnelse for en gruppe beslektede uttalevansker som skyldes forstyrrelser eller svikt i musklenes kontroll av taleapparatet. Hvis du ønsker mer informasjon om dysartri, kan du gå inn på Bredtvet kompetansesenters nettsider.  Her står det også hvor du kan få hjelp for dine vansker:

Click to listen highlighted text!