Velkommen til Afasiforbundet i Norge   Click to listen highlighted text! Velkommen til Afasiforbundet i Norge

Afasiforbundet i Norge

Tekststørrelse

A A A

Synsvansker etter hjerneslag

Foto : Fotolia

Man regner med at over 60 % av alle som får hjerneslag, får problemer med synet. Ofte tenker vi at å se, er å kunne se små detaljer. Denne evnen blir sjekket med bokstavtavlen. Men vi ser også farger og ting i bevegelse. Dette registreres i egne områder av hjernen. Andre områder styrer øynenes muskler. Hvis disse musklene blir skadet kan en se dobbelt eller føle seg svimmel. Store deler av hjernen har med synet å gjøre, og synsvanskene vil bli helt forskjellige etter hvor skaden er.

Ofte vet ikke personen selv at synet er problemet. Dette gjelder også helsepersonell. Synsvansker gir ofte leseproblemer, slik at man kan tro det er en språkvanske. En som snubler i trappen, ser kanskje ikke hvor han skal sette foten. En som søler kan ikke bedømme avstanden til glasset, men man tror dette er motoriske vansker. Har en problemer med å finne fram, tenker man at det kommer av kognitiv svikt. Men alt dette kan komme av vansker med synet!

Synsfeltutfall

Synsfeltutfall vil si at deler av synsfeltet ikke blir sett. En skade i venstre del av hjernen kan føre til at det man skulle sett til høyre i rommet, er borte. Dette skjer ofte hos personer med afasi. Hos noen er alt til høyre borte. Andre kan se et diffust lys, flimmer eller tåke i det skadde området. Noen oppfatter bevegelser eller farger, eller har syn i en del av den skadde siden. Mindre skader i synsbanene kan føre til blinde flekker i synsfeltet, som gjør at gjenstander i dette området bare forsvinner. Flytter en blikket, dukker de plutselig opp igjen. Små og store synsfeltutfall kan oppleves ubehagelig og forvirrende. De vil forstyrre både lesing og evnen til å orientere seg i omgivelsene.

Neglekt

En person med neglekt kan ha normalt syn, men «overser» deler av omgivelsene. Neglekt og synsfeltutfall kan ofte bli forvekslet. Det mest vanlige er at en ved hjerneslag til høyre i hjernen overser det som er til venstre. Det er derfor ikke så vanlig med neglekt når man har afasi. Personer med skade i venstre del av hjernen kan bli litt uoppmerksomme i hele synsfeltet. Dette kan tolkes som at man er ukonsentrert eller forvirret.

Å bevege øynene

Ofte har personer med afasi problemer med øyemotorikken. De kan ikke flytte blikket så presist som før. Kanter på trappetrinn kan bli doble, og det blir vanskelig å vite hvor en skal sette foten. Når man leser, kan teksten bli dobbel eller utydelig og tåkete. Noen opplever at bokstaver bytter plass og at man leser ord feil. Blikket kan gli til en annen linje, eller linjer flyter sammen. Ofte går det greit i starten, men når man har lest en stund orker ikke øynene mer. Lesevanskene kan forveksles med afatiske lesevansker. Det er viktig å sjekke årsaken til at det er vanskelig å lese slik at man kan få riktig hjelp.

Lys

Når vi ser, er vi avhengig av riktig mengde lys. Øynene slipper inn passe mengde lys ved å endre pupillens størrelse. Hos noen kan ikke pupillen åpnes og lukkes som før. Omgivelsene kan oppleves som mørkere enn de er, eller man blir blendet under helt normale lysforhold. Flere blir forvirret når de kommer inn i butikker hvor lamper blender dem slik at de ikke finner det de skal ha.

Hos optiker eller øyenlege

Synet er i stadig endring, og det er viktig å få undersøkt synet hos en optiker eller øyenlege etter et slag. De vil gjøre en vanlig undersøkelse av detaljsynet og vurdere behovet for briller som oppstår med alderen. Får de vite at personen har hatt slag, vil de kunne ta andre undersøkelser som kan avdekke andre vansker med synet. Mange slagrammede vil kunne lese bokstavene på synstavlen på veggen, men ikke kunne lese det samme på kortere avstand. Å se det som er nært krever at mange muskler i øynene stilles nøye inn. Dette kan ha blitt ekstra krevende. Synsstyrken må derfor undersøkes både på nært hold og på avstand.

Hvis du har afasi, er det viktig at optikeren og øyelegen får vite dette. Du bør slipper å fortelle hva du ser på en tavle, for det finnes alternative peketavler. Undersøkelsen skal ikke bli en test av språket, men av synet! Finner de synsvansker som ikke kan korrigeres med briller, bør de hjelpe til med å henvise til synspedagog.

Hva kan gjøres? Synspedagog

Synspedagoger kartlegger synets kvaliteter, stimulerer reduserte synsevner og gir opplæring i teknikker for lesing og orientering. Noen pasienter får bedre syn etter opplæring. Andre har lært å utnytte synet bedre. Pasienter bør komme tidlig til synspedagog for å unngå at de får plager av skjev hodestilling eller mye hodedreininger.

Det er dessverre få synspedagoger i Norge som jobber med slagrammede. Norges Blindeforbund har synspedagoger gir opplæring for personer med synsvansker etter hjerneslag ved Hurdalsenteret. Disse kursene kan man søke gjennom fastlegen. Kirkenes sykehus har synspedagog i rehabiliteringsteamet. Noen sykehus har avtaler med privatpraktiserende synspedagog. Enkelte kommuner har synspedagoger i voksenopplæringen (som Oslo, Bergen og Stavanger). De nasjonale retningslinjene for behandling og rehabilitering etter hjerneslag sier at pasienter med synsvansker etter slag bør henvises til synspedagog. Men behovet er ikke dekket. Høgskolen i Bergen gir utdanning for synspedagoger i synets nevrologi for at kunnskapen om slike vansker skal bli bedre. De har laget filmen «Kan det være synet?» som ligger på youtube.com.

Kilde: Gunvor B. Wilhelmsen, synspedagog og førsteamanuensis ved Høgskolen i Bergen og Ingvild Røste, logoped ved Statped sørøst.

Click to listen highlighted text!