Velkommen til Afasiforbundet i Norge   Click to listen highlighted text! Velkommen til Afasiforbundet i Norge

Afasiforbundet i Norge

Tekststørrelse

A A A

Apraksi

Foto : Fotolia

Apraksi betyr at man plutselig får problemer med å gjøre kjente hverdagslige ting som for eksempel å spise eller kle på seg. Det er ikke fordi man har lammelser. Det er heller ikke fordi man ikke forstår hva man skal gjøre. Det er noe annet som gjør at handlingene blir vanskelig.

Hjernen har egne funksjoner som styrer planlegging og gjennomføring av målrettede handlinger. Disse kan bli rammet av et hjerneslag. Ca. 30 % av alle som får slag i venstre del av hjernen opplever apraksi. Det er mindre vanlig når skaden er i høyre hjernehalvdel.

Å gjøre handlinger

Når vi lærer å gjøre noe, må vi tenke mye på hvordan vi skal gjøre det. Når vi har gjort det mange nok ganger, trenger vi ikke å konsentrere oss så mye lenger. Vi bare gjør det. Selv en komplisert ting som å kjøre bil, kan man gjøre samtidig som man hører på radio eller snakker med passasjerene. Men hvis du skal forklare alt du må gjøre, for eksempel når du kjører i en rundkjøring, kan det være vanskelig å sette ord på handlinga. Det kaller vi at handlinga er «automatisert».

Å bruke kroppen

Med apraksi kan vanlige handlinger bli upresise. Personen kan erfare at handlinga ikke flyter og er mindre treffsikker enn før. Man kan oppleve at det går saktere å gjøre ting. Å samordne hendene og holde redskaper kan bli vanskelig. Man kan også bomme når man skal gripe etter noe. Hvis man for eksempel skal smøre på en brødskive, så kan man streve med å få et godt grep om kniven, plassere smøret på kniven eller bre det jevnt utover brødskiva. Andre kan ha problemer med «få frem» smørebevegelsen og «hakker» med kniven på brødskiva i stedet. Noen ganger kan man komme til å bruke fingeren som smørekniv, selv om det ikke var meningen.

Å bruke redskaper

Ofte bruker vi redskaper når vi skal gjøre ting. Når man får apraksi, kan man plutselig oppleve å bruke tingene feil. Man kan putte hårbørsten i munnen, selv om man godt vet at det ikke er der den skal brukes. Det kan være vanskelig å gjøre ting i riktig rekkefølge, for eksempel sette på kaffetrakteren eller kle på seg.

Å leve med apraksi

En som har apraksi sier: «jeg får ikke hendene mine til å gjøre det jeg vil dem skal gjøre». En annen som skal barbere seg, og prøver å presse barbermaskinen inn i stikkontakten, sier: «jeg tok den gal vei, det var jo feil ende, det er sånne ting som skjer!» At kroppen ter seg så rart kan være vanskelig å forstå.

Apraksi og språk

Det er ganske vanlig å ha apraksi og afasi samtidig, fordi områdene i hjernen som styrer språk og handlinger ligger nært hverandre. Av og til kan man forveksle afasi og apraksi. Man kan tro at personen har afasi hvis han for eksempel ikke følger instrukser fra sykepleieren. Men det kan hende at personen har forstått ordene, men at han ikke får til å gjøre det han blir bedt om.

Man kan også ha såkalt tale-apraksi. Da vet man gjerne godt hvilket ord man vil si, men strever med å få munnen til å lystre. Det er ikke lammelser i muskulaturen i munnen som er grunnen. Enten får man ikke sagt noe, eller munnen sier noe annet enn man har tenkt. Det å snakke er en målrettet handling, akkurat som å bruke hendene og redskaper, og kan bli rammet på samme måte.

Hva kan gjøres?

Ergoterapeuter jobber med å finne ut hvilke konsekvenser apraksien får i hverdagen og den beste rehabiliteringen. De prater med personen og pårørende om apraksi, og forklarer hva det er. Det er lett å forstå at en lammelse fører til problemer med å gjøre ting. Det kan være vanskeligere å forstå hvorfor kroppen ikke vil samarbeide, når den ser ut til å være helt fin. Ergoterapeutene vil observere personen når han gjør dagligdagse ting. Noen ganger tar de tester for å se om personen har apraksi. Ergoterapeuter kan hjelpe personer med apraksi på to måter. En måte er å oppøve ferdighetene igjen. Man trener på, repeterer og tilpasser kjente handlinger i hverdagen. Slik prøver man å påvirke hjernen slik at det som er skadet kan etableres på nytt. Den andre måten er å kompensere for det som er blitt vanskelig. Det handler om å finne nye strategier for å klare ting mest mulig selv. Det kan være å forenkle handlingene, tilpasse omgivelsene og å hjelpe personen til å utnytte det som fungerer bra enda bedre.

Artikkelen er skrevet av Cathrine Arntzen som er ergoterapeut og førsteamanuensis ved Universitetet i Tromsø, Norges Arktiske Universitet og Ingvild Røste som er logoped ved Statped sørøst.

Foto: Fotolia

Click to listen highlighted text!