Velkommen til Afasiforbundet i Norge   Click to listen highlighted text! Velkommen til Afasiforbundet i Norge

Afasiforbundet i Norge

Tekststørrelse

A A A

Søk ExtraStiftelsen-midler!

Har du en god idé, men mangler midler til å gjennomføre den? Du kan søke om ExtraStiftelsen-midler til Helseprosjekter  via Afasiforbundet. Neste frist for å søke er 1. mars.

Tilgang til søknadsskjema, og innloggingsinformasjon til søknadsportalen ExtraWeb, får du av Afasiforbundet.

Les retningslinjene før du går i gang: https://www.extrastiftelsen.no/sok/
Det er to søknadsfrister for helseprorosjekter i året, 1. mars og 1. september.

Forskningsprosjekter har søknadsfrist: 15. mai

Du er velkommen til å ta kontakt med oss i god tid før fristenes uløp.

hilsen fra
Afasiforbundet

Marianne Brodin eller Annika N. de Leon, tlf. 22 42 86 44, epost: afasi@afasi.no

 

Kunnskap om hjerneslagsymptomer redder liv

– De som kommer raskt til vurdering og behandling har bedre muligheter for å unngå varige skader.  Det er sjelden vi kan måle så tydelig og umiddelbar kampanjeeffekt, sier helsedirektør Bjørn Guldvog.

Hjerneslag oppstår plutselig, og hvert år rammes rundt 12 000 i Norge. Tiden fra hjerneslaget rammer til pasienten får blodpropp-løsende behandling på sykehus, bør ikke overstige 4,5 timer. Ved symptomer på hjerneslag må du derfor ringe 113 umiddelbart.

Resultatene viser klar effekt av slagkampanjen:

  • Kampanjen har ført til at flere ringer 113 (AMK) ved mistanke om symptomer på hjerneslag.
  • Flere pasienter er behandlet med trombolyse (blodproppløsende).

Resultatene tyder også på at flere blir innlagt innen de første kritiske 4 timene etter symptomdebut. I dag sendes også pakkeforløp for hjerneslag  ut på ekstern høring. De vil ytterligere vil være med på å sikre gode og forutsigbare pasientforløp. Dette skal innføres i tjenesten i 2018.

Symptomer på hjerneslag

Symptomene på hjerneslag kan variere, men de vanligste symptomene er lammelse i ene siden av ansiktet eller kroppen, og språkforstyrrelser.

Mistenker du hjerneslag, kan du spørre den det gjelder om å gjøre følgende:

  • PRATE – prøv å si en enkel sammenhengende setning.
  • SMILE – prøv å smile, le eller vise tennene.
  • LØFTE – prøv å løfte begge armene.

– Kjenner du til symptomene kan du redde liv. Målet er at vi alle skal huske prate, smile, løfte når det virkelig gjelder, sier Bjørn Guldvog.

Hvert sekund teller

Det er godt dokumentert at pasientene selv eller pårørende ofte er det forsinkende leddet i behandling av hjerneslag. De gjenkjenner ikke symptomene og venter for lenge med å kontakte helsetjenesten.

Det er grunn til å tro at mange venter med å ringe 113 fordi de er usikre om symptomene er alvorlige nok eller de er redde for å være til bry.  Dette gjelder særlig eldre.

– Hvert sekund teller ved hjerneslag. Ikke vær redd for å ringe 113 om du er i tvil – det er deres jobb å vurdere slike henvendelser. Ring heller en gang for mye enn for lite, sier Guldvog.

Samtaler om helse

Mange med afasi og pårørende synes samtaler hos legen er vanskelig. Brosjyren “Samtaler om helse” inneholder 19 tegninger, om fysisk og psykisk helse. Den kan brukes hos legen ved å peke på bildene som hjelp i samtalen.

En logoped i Israel, Dafna Olenik, fikk en ide.  Hun er leder for et afasisenter i Jerusalem. Mange av medlemmene ved senteret (personer med afasi og pårørende) syntes samtaler hos legen var vanskelig. Legen snakket ofte direkte med den pårørende, uten å involvere personen med afasi i samtalen. – Og det til tross for at samtalen faktisk skulle handle om helsen til personen med afasi.

Dafna fant en løsning. Sammen med en pårørende, laget hun en bilde-brosjyre. Bildene viser ulike helse-tilstander. Slik skulle samtaler hos legen gå lettere.

En norsk versjon
Vi ville lage noe liknende i Norge. Vi (Gabriele Kitzmüller, Karianne Berg og Line Haaland-Johansen) traff Dafna på et møte om afasi. Vi fikk lov til å lage en norsk versjon av hennes brosjyre.

Vi viste brosjyren fra Israel til medlemmer i et tverrfaglig team, og til personer med afasi. De kom med forslag til hvordan brosjyren kunne bli enda bedre. De ville ha med enda flere tegninger. Den norske brosjyren har illustrasjoner av 19 helse-tilstander, både fysiske og psykiske. Den norske illustratøren Håvard Hegdal laget de nye, norske illustrasjonene. 36 norske studenter har fortalt oss hva de tror bildene er ment å vise. Slik har vi lært at bildene samlet sett er gode, og de fleste er ganske lette å forstå. En prøve-versjon av brosjyren er blitt brukt på ulike sykehus, legekontorer, aldershjem og andre steder. Flotte fagfolk fra ulike profesjoner har vært svært villige til å hjelpe oss med dette. Tilbakemeldingene er gode. Mange liker brosjyren og ideen, men ikke så mange har prøvd brosjyren i praktiske situasjoner ennå.

Selve ideen

Tanken er at hvis legen (eller sykepleieren eller personen med afasi eller andre) har et bilde-materiell som viser ulike helse-tilstander, så kan dette gjøre samtalen lettere. Ved hjelp av bildene kan det være lettere å forstå hva legen mener, og det kan være lettere selv å uttrykke hvordan man har det. Brosjyren kan være på bordet mellom de to som snakker sammen. Slik kan man peke på bildene mens man snakker. Skrevne ord og bilder er til støtte i samtalen. Man kan peke og vise, forklare og spørre. Bilder gjør ord og begreper enda mer konkrete. Dette er kjente tanker. Det finnes allerede noe slikt materiell, både om helse og andre tema. Det nye med denne brosjyren, er at den er liten, enkel og rimelig. Vi håper det kan gjøre at mange tar materiellet i bruk.

Brosjyren

Brosjyren er egentlig en folder på 6 A4-sider. Den kan brettes ut. Den inneholder 19 tegninger, om fysisk og psykisk helse. I tillegg er det noen skalaer fra 1 til 10. Slik kan du vise hvor viktig noe er, og hvor smertefullt noe er. Brosjyren heter Samtaler om helse. Den kan fås fra nettbutikken til Afasiforbundet, både en versjon som er gratis og en versjon som er noe mer holdbar til 30 kroner. I tillegg må man betale litt for porto. Brosjyren og bildene kommer også på nett. Følg med på www.afasi.no.

Bestill i nettbutikk: Gratis eller laminert versjon

Av: Gabriele Kitzmüller, Line Haaland-Johansen og Karianne Berg

Illustrasjoner: Håvard Hegdal

Hva er afasi?

Nytt opplag av heftet “Hva er afasi?” er ankommet. Heftet er spesielt utarbeidet for deg som har afasi.Du kan bestille heftet fra Afasiforbundet. Ved innmelding  i Afasiforbundet får du heftet gratis tilsendt.

Heftet er finansiert med midler fra ExtraStiftelsen via Afasiforbundet i Norge. Forfatter: Eli Qvenild, afasiteamet, Bredtvet kompetansesenter 2009 (nå Statped).
2. opplag er utgitt i 2017.

Heftet kan bestilles i nettbutikken eller ved å ringe telefon 22 42 86 44 eller epost: afasi@afasi.no

Tilbud på medlemskap

Fra 1. oktober kan du bli medlem i Afasiforbundet og en lokalforening for kr 50,-. Stå sammen med oss i kampen for bedre oppfølging og en bedre afasihverdag.

Tilbud på medlemskap

Bli med i en av våre mange lokalforeninger for hyggelig samvær og et sosialt miljø.

Lenke til innmelding: http://afasi.no/Lokalforeninger/Innmelding

Kryss av for “medlem ut året kr 50”

Du kan også ringe 22 42 86 44 eller sende epost til afasi@afasi.no

Hva er dysfagi?

Dysfagi er ikke et kjent begrep for «mannen i gata». De fleste blir ikke kjent med dette begrepet, eller hvilke vansker det medfører, før en selv eller noen nære blir rammet av det.

Hva er dysfagi?

Dysfagi er derimot noe vi sykehuslogopedene møter daglig på jobb. Dysfagi er vansker eller ubehag ved svelging av mat og drikke, lettere sagt spise- og svelgevansker. Dysfagi er ikke en sykdom i seg selv, men et symptom på mange ulike sykdommer og tilstander. For å forstå hva dysfagi er, må man også vite hva som er normal svelging. Vi svelger normalt 600 ganger i døgnet. Det tar normalt 1-2 sekunder fra vi får drikken i munnen til vi svelger. Ved inntak av mat bruker vi noe lenger tid. For å svelge en matbit bruker vi hele 28 muskler og 7hjernenerver. Altså er svelging en kompleks nevromuskulær aktivitet, men og noe de færreste av oss tenker over hvordan vi gjør.

Hvem kan få dysfagi?

En av de vanligste skadene som påvirker spise- og svelgefunksjonen er hjerneslag. Opp mot 38-78% får dysfagi etter hjerneslag. Noen må leve med vanskene resten av livet, men heldigvis blir mange bedre. Andre vanlige sykdommer og skader som kan påvirke spise og svelgefunksjonen er blant annet:

  • Hodeskade
  • Hjernesvulst
  • Parkinsons sykdom
  • Huntingtons sykdom
  • Amyotrofisk lateral sklerose (ALS)
  • Senil demens
  • Multippel sklerose (MS)

Vanlige symptomer ved dysfagi

Mange personer med dysfagi opplever at de har vansker med å sette i gang svelgfunksjonen. Man kan også få en følelse av at maten kommer ned i svelget, men at den ikke kan svelges videre. Noen opplever også nedsatt bevegelighet og følsomhet i musklene i munnen. Dette gjør det vanskelig å tygge maten. Når vi tygger mat beveger vi tungen mye. Vi flytter maten fra side til side i munnen og blander den med spytt. Hvis man da har nedsatt bevegelighet i tungen blir denne jobben svært tung. Man vil også bruke lang tid på måltidene.

I halsen har vi en plate som heter strupelokket. Når vi svelger legger denne seg over åpningen til luftrøret, og mat og drikke kan passere trygt forbi luftrøret og videre til spiserøret. Noen personer med dysfagi opplever ofte at de «svelger vrangt», og må hoste og harke mye. Mest sannsynlig er det da mat eller drikke som har kommet ned i luftveiene. Svelger en frisk person feil, vil hosterefleksen rense luftveiene. Noen kan oppleve å få nedsatt følsomhet i halsen etter et hjerneslag, og vil derfor ikke merke at de svelger feil. Dette resulterer i at man kan få mat og drikke ned i lungene, og at man kan få lungebetennelse. Det er derfor viktig at man blir vurdert av en logoped ved mistanke om svelgevansker.

Hva gjør logopeden?

Som sykehuslogoped får vi henvist pasienter ved mistanke om spise- og svelgevansker. I samtale med pasienten får vi informasjon om når vanskene startet og hvilke type mat som er vanskelig å svelge. Vi gjennomfører også svelgtest, måltidsobservasjon, samt gir råd og veiledning til pasient og pårørende. Ved indikasjon for videre undersøkelse kan inneliggende pasienter ved sykehuset få gjennomført en videofluoroskopi. Dette er røntgenfilming av svelgefunksjonen som kan gi nyttig informasjon om hvilke vansker pasienten har. Videre kan vi gi råd om hvilke matkonsistenser pasienten kan spise.

Etter endt sykehusopphold kan man få videre oppfølging av logoped i kommunen. Noen kommuner gir avslag på søknader om logopedi for personer med dysfagi. Folketrygdloven § 5-10 gir rett til behandling hos privat logoped ved dysfagi.Behandlende lege kan skrive en henvisning til timer hos en privatpraktiserende logoped.

For å kunne svelge bedre og tryggere hjelper det ofte å trene. Det finnes ulike øvelser for å styrke muskulatur i munn og svelg. Den beste øvelsen er nettopp å svelge. Det er viktig at dette blir gjort under trygge omgivelser med personell som er trent i dysfagi.

Sosiale utfordringer

For friske mennesker er det naturlig og en selvfølge at vi kan bruke alle sansene våre og være i bevegelse mens vi spiser og drikker. Vi spiser og drikker uten å reflektere noe mer over det. Vi mennesker har ulike kulturelt betingede skikker for hvordan vi skal oppføre oss når vi møtes over en matbit, selv om vi spiser og svelger på samme måte. Vi spiser ikke bare fordi vi har behov for næringstilførsel, det er også en del av vårt sosiale liv. Mange personer med dysfagi isolerer seg og unngår middagsselskaper. Noen opplever også at de ikke blir invitert i middagsselskaper lenger. Åpenhet om hvilke vansker man har ved dysfagi til nære og kjente, vil ikke bare ufarliggjør, men også gi økt forståelse.

Å leve med dysfagi

Noen personer med dysfagi kan oppleve å miste matlysten og synes det er vanskelig å få i seg tilstrekkelig med næring. I slike tilfeller kan ernæringsfysiologer komme med råd og veiledning for hva man skal spise for å få i seg tilstrekkelig med ernæring og kalorier. Det er også mulig å tilsette ekstra næring til ulik mat. Ofte kan personer med dysfagi ha bruk for alternativ ernæring. For eksempel kan man få mat gjennom en slange i nesen eller en knapp i magen, også kalt PEG-sonde. Mankan fremdeles spise og drikke, men ved at man får ekstra næring på annen måte har man mer overskudd til å kose seg med det man kan spise.

Som sykehuslogopeder jobber vi med dysfagi hver dag. Det er viktig å huske på at pasienter er forskjellige og har ulike behov, dette gjelder også pasienter med dysfagi. På sykehuset tilpasser vi kosten til pasienten, ofte i samarbeid med kjøkkenpersonal og sykepleier. Det som kan være utfordringen er når pasienten kommer hjem og skal klare seg selv. Riktige anbefalinger vedrørende kosten og god veiledning er til stor hjelp i starten. Noen firmaer lager også ferdigmat med tilpasset konsistens til personer med dysfagi. Selv om maten for eksempel er moset, er det nå mer fokus på at den skal se delikat ut. Dette er noe både pasienten og vi logopeder setter stor pris på.

Generelle råd for trygg svelging

  • Tilsyn ved inntak av mat eller drikke
  • Vær oppmerksom på matkonsistens og tykkelse på drikker
  • Fortykningsmiddel kan brukes i alle tynne væsker
  • Vær oppmerksom på matens temperatur fordi overfølsomheten i munnen kan være nedsatt
  • Unngå smulete mat som for eksempel ris, råkost osv.
  • Unngå poteter i alle former, fordi poteter er vanskelig å svelge
  • Unngå melk, spesielt søtmelk fordi det slimer mye
  • Vær våken og opplagt ved inntak av mat og drikke
  • Unngå unødige forstyrrelser under måltidet
  • Sitt oppreist med hodet lett fremoverbøyd
  • Innta kun små mengder mat og drikke om gangen
  • Mat og drikke bør ikke blandes i samme munnfull for å unngå å svelge feil
  • Tygg godt og bruk god tid under måltidet
  • Ettersvelg flere ganger
  • Vær oppmerksom på løse tannproteser
  • Rens munnen for matrester etter alle måltider
  • Sitt oppreist minst 20 min etter måltidet

 

Dette er generelle råd. Selv om ikke alle passer til hver person med spise- og svelgevansker, er det en grei pekepinn for hva som er trygg svelging. Som beskrevet før varierer vanskene fra person til person. Har man store vansker ved svelging av mat og drikke, bør man få vurdering av en logoped som igjen kan gi råd og veiledning tilpasset den enkelte.

 

Artikkelen er skrevet av Therese Senneset
Logoped MNLL, Seksjon for logopedi, avd Klinisk Service, medisinsk klinikkOslo Universitetssykehus

Foto: http://vitalernaering.no/

 

 

 

Kilder:

https://www.nav.no/rettskildene/Rundskriv/5-10-logoped-audiopedagog

Cichero, J. & Murdoch, B. (2006). Dysphagia: Foundation, Theory and practice. London: John Wiley & Sons Ltd.

Stensvold, H. & Utne, L. (1999). Dysfagi. Oslo: Ad Notam Gyldendal AS.

Nordisk afasidag i oktober

Afasiforbundet i Norge bruker denne dagen til å spre bevissthet om afasi. Dessverre er det mange som ikke vet hva afasi er.

Derfor vil vi gi dere som følger oss en oppfordring; Fortell noen dere kjenner om afasi. På denne måten kan dere også være med på å markere dagen og spre kunnskap.

Se video om afasi

Hør Ågot Valle snakke om hvordan det er å ha afasi på NRK Hordaland idag sammen med mannen sin Yngve Seterås og logoped Ingjerd Haukeland. Ingjerd understreker viktigheten av å komme raskt i gang med rehabilitering av språket. Mange kommuner har ikke nok logopeder og dette har store konsekvenser for dem det rammer. Hun legger også til at bedring kan skje over mange år.

https://radio.nrk.no/serie/distriktsprogram-hordaland/DKHO01020217/10-10-2017#t=2h12m8s

Velg innslag nr 16 og 17 i programmet.

Del gjerne videre!

Mestring med funkis

Høstkurs starter 18. september. Studieforbundet Funkis er klar med et nytt nettkurs i «Mestring med Funkis». Nettversjonen gjør det mulig å delta hjemme i din egen stue, eller hvor du enn måtte befinne deg.

Mestring med Funkis:

Det eneste du trenger er pc, nettbrett eller smarttelefon og tilgang til nett!

«Mestring med Funkis» er, som tittelen sier, et mestringskurs. Det er diagnoseuavhengig og helt brukerstyrt, og går ut på at mennesker med ulike helseutfordringer og livssituasjoner hjelper hverandre med å sette ord på vanskeligheter og hindringer. Neste skritt er å bestemme seg for passende delmål (mestringsplaner) og deretter gjennomføre disse med de forutsetninger hver og en har.

Kurset har fokus på mestring, som følge av små eller store endringer den enkelte deltaker ønsker å gjøre. Målet er økt livskvalitet og en bedre hverdag.

Å møtes på nett har flere fordeler: For mennesker som har nedsatte funksjonsevner, eller som av ulike årsaker ikke ønsker å treffe andre i et fysisk rom, og for deltakere som bor langt unna kurslokalet.

Kurset spenner over flere aktuelle tema, har et rikholdig bibliotek og to kyndige veiledere, som selv har organisasjonstilhørighet.

«Mestring med Funkis – på nett» starter 18. september og går over 6 uker.

Pris: Kr. 500,-

Meld deg på til Funkis v/ Elin Sollid: e-post elin@funkis.no eller tlf. 47 45 94 71.

Frist for påmelding er 11. september.

Ta gjerne kontakt dersom du har spørsmål om kurset!

Du kan også lese mer om «Mestring med Funkis» på våre nettsider: http://www.funkis.no/node/732

Temamøter på Aker sykehus

Her er en oversikt over høstens temamøter på Aker sykehus for slagrammede og deres pårørende.

Første møte er fredag 22. september 11.00 – 13.30

Da skal vår sosionom Anne Beate Krogh snakke om hvilke muligheter og rettigheter slagrammede og deres pårørende har etter hjerneslaget.

Fredag 13. oktober kl. 11.00 – 13.30
Hverdagsmestring og –rehabilitering etter utskrivelse
Representant og bruker fra Søndre Nordstrand forteller om hvordan slagpasienter følges opp i bydelen, – et eksempel på hvordan hverdagsrehabilitering kan og bør fungere.

Fredag 17. november kl. 11.00 – 13.30
– Medisinske forhold og behandling etter hjerneslag
Ved overlege ved Seksjon for hjerneslag

Læringstilbudet er et samarbeid mellom Afasiforeningen i Oslo, Slagrammedes forening i Oslo, Enhet for rehabilitering og Lærings- og mestringssentret i Medisinsk klinikk, Oslo Universitetssykehus.

H17 Brosjyre temamøter OUS.pdf 848,93 kBH17 Temamøter OUS – plakat.pdf 114,89 kB

Click to listen highlighted text!