Velkommen til Afasiforbundet i Norge   Click to listen highlighted text! Velkommen til Afasiforbundet i Norge

Afasiforbundet i Norge

Tekststørrelse

A A A

Individuell rett til spesialundervisning må styrkes, ikke fjernes

Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H) fikk i dag overrakt rapporten fra ekspertgruppen for barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging, som har gjennomgått spesialundervisningen. Den viser at utvalget konkluderer i sin rapport med at den individuelle retten til spesialundervisning bør fjernes.

– Fjernes retten til spesialundervisning er vi bekymret for at mellom 15 og 25 % av elever i grunnskolen ikke får undervisning som er godt nok tilpasset deres læresituasjon, sier Berit Therese Larsen, fagpolitisk leder i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) i en pressemelding.

– Å fjerne en rett fordi systemet ikke fungerer er en merkelig løsning. Det er som å si at mange ikke får det de skal ha i helsevesenet, så da fjerner vi retten til helsehjelp, sier Larsen.

Vi tror ikke det er mange som ville støttet det. I stedet for å fjerne retten til spesialundervisning må den styrkes slik at den treffer bedre.

– Spesialundervisning må i størst mulig grad skje i klasserommet sammen med de andre elevene, gis av lærere som har kompetanse, og tilpasses den enkelte elevs behov. I tillegg må Kunnskapsministeren sikre at kommuner i større grad følger lovverket enn de gjør i dag, og sørge for god skoleledelse.  Det er grep som vil sikre elever med behov for særskilt tilrettelagt undervisning, sier Larsen.

Rapporten fra ekspertutvalget kan du lese her (PDF). 

 

Foto av Jan Tore Sanner : Marte Garmann

Søk ExtraStiftelsen-midler!

Du kan søke om ExtraStiftelsen-midler til forskningsprosjekter og helseprosjekter  gjennom Afasiforbundet.

Forskningsprosjekter har søknadsfrist: 15. mai

Tilgang til søknadsskjema, og innloggingsinformasjon til søknadsportalen ExtraWeb, får du av Afasiforbundet.

Les retningslinjene før du går i gang: https://www.extrastiftelsen.no/sok/

Internettseminar om forskningsmidler

ExtraStiftelsen deler årlig ut rundt 70 millioner til norsk helseforskning og Kavlifondet deler ut rundt 25 millioner til forskning rettet mot psykisk helse hos barn og unge.

20. april kl 12.00 holder ExtraStiftelsen og Kavlifondet nettbasert seminar (webinar) for alle som vurderer å søke forskningsmidler.

Alle interesserte må melde seg på denne e-postlisten: http://eepurl.com/dqaUZ9  

Der vil det bli sendt ut link til webinaret (en YouTube-link) og informasjon om hvor du kan sende spørsmål. Du velger selv når du ønsker å titte innom webinaret. Om du bare ønsker informasjon om Kavlifondet, kan du for eksempel logge deg på 12.30

PROGRAM

  • 12.00-12.05 Innledning
  • 12.05-12.30 ExtraStiftelsen
  • 12.30-12.55 Kavlifondet
    • Presentasjon av ordningen
    • Spørsmål og svar
    • Neste utlysning offentliggjøres ikke før desember 2018, men den vil bli ganske lik forrige utlysning. Les denne før webinaret om det er aktuelt å søke.
  • 12.40-12.55 Spørsmål og svar om Kavlifondets program
  • 12.55-13.00 Avslutning

Om du har spørsmål, ta kontakt med ledende fagsjef Jan-Ole Hesselberg på joh@extrastiftelsen.no 
Det er to søknadsfrister for helseprorosjekter i året, 1. mars og 1. september.

Du er velkommen til å ta kontakt med oss i god tid før fristenes uløp.

hilsen fra
Afasiforbundet

Marianne Brodin eller Annika N. de Leon, tlf. 22 42 86 44, epost: afasi@afasi.no

 

Ny doktorgrad om afasi

Gratulerer til Karianne Berg som disputerte på NTNU 9. februar. Avhandlingen bidrar til økt kunnskap om hvordan brukermedvirkning foregår i mål og planarbeid i afasirehabilitering i Norge.

Hjerneslag er på verdensbasis en av de hyppigste årsakene til død og alvorlig funksjonshemming og nye anslag viser at hvert år rammes mellom 11 000 og 12 000 personer av et førstegangs hjerneslag i Norge. Forskning har vist at mellom 30% og 35% av de som får hjerneslag kan ha språklige utfall slik som afasi. I tillegg kan man forvente utfall knyttet til kognisjon og fysisk funksjonsnivå, noe som ofte fører til behov for rehabilitering.

Hovedmålet med denne avhandlingen var å bidra til å øke kunnskapen om hvordan brukermedvirkning foregår i mål og planarbeid i afasirehabilitering i Norge; hva er erfaringene fra praksis, hva er hindringene og hva kan gjøres for å øke brukermedvirkningen.

Det ble gjennomført tre kvalitative studier. I studie 1 ble det gjennomført fire fokusgruppeintervju med 20 logopeder hvor vi undersøkte deres erfaringer med brukermedvirkning i afasirehabiliteringen. I studie 2 ble 15 personer med afasi intervjuet om sine erfaringer med brukermedvirkning i samhandling med logoped. I studie 3 hadde vi en ny runde med fokusgruppeintervjuer med 11 av logopedene fra studie 1. Denne gangen undersøkte vi hva logopedene beskrev som viktigst for å oppnå brukermedvirkning i møtet med personer med afasi.

Resultatene viste at både personene med afasi og logopedene understreket at det var viktig å lykkes med brukermedvirkning når mål og planer for afasirehabiliteringen skal lages, men at det var flere hindringer, og at afasien var den mest framtredende. Logopedene viste en bevisst holdning til hva brukermedvirkning bør være, samtidig som de opplevde at det var utfordrende å få de gode eksemplene gjennomført i praksis. Dette ble bekreftet av personene med afasi. Til tross for at de var fornøyde med tilbudet de fikk kom det fram at de opplevde målene, innholdet og tidsrammene for afasirehabiliteringen som uoversiktlige.

Denne avhandlingen gir ny kunnskap om erfaringer med brukermedvirkning mellom logopeder og personer med afasi i Norge. For å gjøre den afasirehabiliteringen mer personsentret er det behov for å endre klinisk praksis. Det er behov for mer kunnskap om hvordan man best mulig kan oppnå brukermedvirkning i afasirehabiliteringen, samtidig som det er viktig å ta med de gode erfaringene som allerede finnes. Både brukere og profesjonelle trenger opplæring i hvordan man kan utnytte mulighetene som ligger i brukermedvirkning når mål og planer for rehabiliteringen skal lages.

 

Nasjonale retningslinjer

Norske retningslinjer for behandling og rehabilitering av hjerneslag (herunder også afasi etter slag) ble revidert av Helsedirektoratet og lansert 18. desember 2017 sammen med pakkeforløp for hjerneslag. De erstatter retningslinjene fra 2010.

Retningslinjene gir anbefalinger for god praksis, basert på forskning og ekspertkunnskap, så vel som brukerperspektiver.

Les mer på Helsedirektoratet sine nettsider:

Her kan du lese mer om retningslinjene.

Kunnskap om hjerneslagsymptomer redder liv

– De som kommer raskt til vurdering og behandling har bedre muligheter for å unngå varige skader.  Det er sjelden vi kan måle så tydelig og umiddelbar kampanjeeffekt, sier helsedirektør Bjørn Guldvog.

Hjerneslag oppstår plutselig, og hvert år rammes rundt 12 000 i Norge. Tiden fra hjerneslaget rammer til pasienten får blodpropp-løsende behandling på sykehus, bør ikke overstige 4,5 timer. Ved symptomer på hjerneslag må du derfor ringe 113 umiddelbart.

Resultatene viser klar effekt av slagkampanjen:

  • Kampanjen har ført til at flere ringer 113 (AMK) ved mistanke om symptomer på hjerneslag.
  • Flere pasienter er behandlet med trombolyse (blodproppløsende).

Resultatene tyder også på at flere blir innlagt innen de første kritiske 4 timene etter symptomdebut. I dag sendes også pakkeforløp for hjerneslag  ut på ekstern høring. De vil ytterligere vil være med på å sikre gode og forutsigbare pasientforløp. Dette skal innføres i tjenesten i 2018.

Symptomer på hjerneslag

Symptomene på hjerneslag kan variere, men de vanligste symptomene er lammelse i ene siden av ansiktet eller kroppen, og språkforstyrrelser.

Mistenker du hjerneslag, kan du spørre den det gjelder om å gjøre følgende:

  • PRATE – prøv å si en enkel sammenhengende setning.
  • SMILE – prøv å smile, le eller vise tennene.
  • LØFTE – prøv å løfte begge armene.

– Kjenner du til symptomene kan du redde liv. Målet er at vi alle skal huske prate, smile, løfte når det virkelig gjelder, sier Bjørn Guldvog.

Hvert sekund teller

Det er godt dokumentert at pasientene selv eller pårørende ofte er det forsinkende leddet i behandling av hjerneslag. De gjenkjenner ikke symptomene og venter for lenge med å kontakte helsetjenesten.

Det er grunn til å tro at mange venter med å ringe 113 fordi de er usikre om symptomene er alvorlige nok eller de er redde for å være til bry.  Dette gjelder særlig eldre.

– Hvert sekund teller ved hjerneslag. Ikke vær redd for å ringe 113 om du er i tvil – det er deres jobb å vurdere slike henvendelser. Ring heller en gang for mye enn for lite, sier Guldvog.

Samtaler om helse

Mange med afasi og pårørende synes samtaler hos legen er vanskelig. Brosjyren “Samtaler om helse” inneholder 19 tegninger, om fysisk og psykisk helse. Den kan brukes hos legen ved å peke på bildene som hjelp i samtalen.

En logoped i Israel, Dafna Olenik, fikk en ide.  Hun er leder for et afasisenter i Jerusalem. Mange av medlemmene ved senteret (personer med afasi og pårørende) syntes samtaler hos legen var vanskelig. Legen snakket ofte direkte med den pårørende, uten å involvere personen med afasi i samtalen. – Og det til tross for at samtalen faktisk skulle handle om helsen til personen med afasi.

Dafna fant en løsning. Sammen med en pårørende, laget hun en bilde-brosjyre. Bildene viser ulike helse-tilstander. Slik skulle samtaler hos legen gå lettere.

En norsk versjon
Vi ville lage noe liknende i Norge. Vi (Gabriele Kitzmüller, Karianne Berg og Line Haaland-Johansen) traff Dafna på et møte om afasi. Vi fikk lov til å lage en norsk versjon av hennes brosjyre.

Vi viste brosjyren fra Israel til medlemmer i et tverrfaglig team, og til personer med afasi. De kom med forslag til hvordan brosjyren kunne bli enda bedre. De ville ha med enda flere tegninger. Den norske brosjyren har illustrasjoner av 19 helse-tilstander, både fysiske og psykiske. Den norske illustratøren Håvard Hegdal laget de nye, norske illustrasjonene. 36 norske studenter har fortalt oss hva de tror bildene er ment å vise. Slik har vi lært at bildene samlet sett er gode, og de fleste er ganske lette å forstå. En prøve-versjon av brosjyren er blitt brukt på ulike sykehus, legekontorer, aldershjem og andre steder. Flotte fagfolk fra ulike profesjoner har vært svært villige til å hjelpe oss med dette. Tilbakemeldingene er gode. Mange liker brosjyren og ideen, men ikke så mange har prøvd brosjyren i praktiske situasjoner ennå.

Selve ideen

Tanken er at hvis legen (eller sykepleieren eller personen med afasi eller andre) har et bilde-materiell som viser ulike helse-tilstander, så kan dette gjøre samtalen lettere. Ved hjelp av bildene kan det være lettere å forstå hva legen mener, og det kan være lettere selv å uttrykke hvordan man har det. Brosjyren kan være på bordet mellom de to som snakker sammen. Slik kan man peke på bildene mens man snakker. Skrevne ord og bilder er til støtte i samtalen. Man kan peke og vise, forklare og spørre. Bilder gjør ord og begreper enda mer konkrete. Dette er kjente tanker. Det finnes allerede noe slikt materiell, både om helse og andre tema. Det nye med denne brosjyren, er at den er liten, enkel og rimelig. Vi håper det kan gjøre at mange tar materiellet i bruk.

Brosjyren

Brosjyren er egentlig en folder på 6 A4-sider. Den kan brettes ut. Den inneholder 19 tegninger, om fysisk og psykisk helse. I tillegg er det noen skalaer fra 1 til 10. Slik kan du vise hvor viktig noe er, og hvor smertefullt noe er. Brosjyren heter Samtaler om helse. Den kan fås fra nettbutikken til Afasiforbundet (gratis). Du betaler kun litt for porto. Brosjyren og bildene kommer også på nett. Følg med på www.afasi.no.

Bestill i nettbutikk

Av: Gabriele Kitzmüller, Line Haaland-Johansen og Karianne Berg

Illustrasjoner: Håvard Hegdal

Click to listen highlighted text!