Velkommen til Afasiforbundet i Norge   Click to listen highlighted text! Velkommen til Afasiforbundet i Norge

Afasiforbundet i Norge

Tekststørrelse

A A A

Individuell rett til spesialundervisning må styrkes, ikke fjernes

Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H) fikk i dag overrakt rapporten fra ekspertgruppen for barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging, som har gjennomgått spesialundervisningen. Den viser at utvalget konkluderer i sin rapport med at den individuelle retten til spesialundervisning bør fjernes.

– Fjernes retten til spesialundervisning er vi bekymret for at mellom 15 og 25 % av elever i grunnskolen ikke får undervisning som er godt nok tilpasset deres læresituasjon, sier Berit Therese Larsen, fagpolitisk leder i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) i en pressemelding.

– Å fjerne en rett fordi systemet ikke fungerer er en merkelig løsning. Det er som å si at mange ikke får det de skal ha i helsevesenet, så da fjerner vi retten til helsehjelp, sier Larsen.

Vi tror ikke det er mange som ville støttet det. I stedet for å fjerne retten til spesialundervisning må den styrkes slik at den treffer bedre.

– Spesialundervisning må i størst mulig grad skje i klasserommet sammen med de andre elevene, gis av lærere som har kompetanse, og tilpasses den enkelte elevs behov. I tillegg må Kunnskapsministeren sikre at kommuner i større grad følger lovverket enn de gjør i dag, og sørge for god skoleledelse.  Det er grep som vil sikre elever med behov for særskilt tilrettelagt undervisning, sier Larsen.

Rapporten fra ekspertutvalget kan du lese her (PDF). 

 

Foto av Jan Tore Sanner : Marte Garmann

Søk ExtraStiftelsen-midler!

Du kan søke om ExtraStiftelsen-midler til forskningsprosjekter og helseprosjekter  gjennom Afasiforbundet.

Forskningsprosjekter har søknadsfrist: 15. mai

Tilgang til søknadsskjema, og innloggingsinformasjon til søknadsportalen ExtraWeb, får du av Afasiforbundet.

Les retningslinjene før du går i gang: https://www.extrastiftelsen.no/sok/

Internettseminar om forskningsmidler

ExtraStiftelsen deler årlig ut rundt 70 millioner til norsk helseforskning og Kavlifondet deler ut rundt 25 millioner til forskning rettet mot psykisk helse hos barn og unge.

20. april kl 12.00 holder ExtraStiftelsen og Kavlifondet nettbasert seminar (webinar) for alle som vurderer å søke forskningsmidler.

Alle interesserte må melde seg på denne e-postlisten: http://eepurl.com/dqaUZ9  

Der vil det bli sendt ut link til webinaret (en YouTube-link) og informasjon om hvor du kan sende spørsmål. Du velger selv når du ønsker å titte innom webinaret. Om du bare ønsker informasjon om Kavlifondet, kan du for eksempel logge deg på 12.30

PROGRAM

  • 12.00-12.05 Innledning
  • 12.05-12.30 ExtraStiftelsen
  • 12.30-12.55 Kavlifondet
    • Presentasjon av ordningen
    • Spørsmål og svar
    • Neste utlysning offentliggjøres ikke før desember 2018, men den vil bli ganske lik forrige utlysning. Les denne før webinaret om det er aktuelt å søke.
  • 12.40-12.55 Spørsmål og svar om Kavlifondets program
  • 12.55-13.00 Avslutning

Om du har spørsmål, ta kontakt med ledende fagsjef Jan-Ole Hesselberg på joh@extrastiftelsen.no 
Det er to søknadsfrister for helseprorosjekter i året, 1. mars og 1. september.

Du er velkommen til å ta kontakt med oss i god tid før fristenes uløp.

hilsen fra
Afasiforbundet

Marianne Brodin eller Annika N. de Leon, tlf. 22 42 86 44, epost: afasi@afasi.no

 

Ny doktorgrad om afasi

Gratulerer til Karianne Berg som disputerte på NTNU 9. februar. Avhandlingen bidrar til økt kunnskap om hvordan brukermedvirkning foregår i mål og planarbeid i afasirehabilitering i Norge.

Hjerneslag er på verdensbasis en av de hyppigste årsakene til død og alvorlig funksjonshemming og nye anslag viser at hvert år rammes mellom 11 000 og 12 000 personer av et førstegangs hjerneslag i Norge. Forskning har vist at mellom 30% og 35% av de som får hjerneslag kan ha språklige utfall slik som afasi. I tillegg kan man forvente utfall knyttet til kognisjon og fysisk funksjonsnivå, noe som ofte fører til behov for rehabilitering.

Hovedmålet med denne avhandlingen var å bidra til å øke kunnskapen om hvordan brukermedvirkning foregår i mål og planarbeid i afasirehabilitering i Norge; hva er erfaringene fra praksis, hva er hindringene og hva kan gjøres for å øke brukermedvirkningen.

Det ble gjennomført tre kvalitative studier. I studie 1 ble det gjennomført fire fokusgruppeintervju med 20 logopeder hvor vi undersøkte deres erfaringer med brukermedvirkning i afasirehabiliteringen. I studie 2 ble 15 personer med afasi intervjuet om sine erfaringer med brukermedvirkning i samhandling med logoped. I studie 3 hadde vi en ny runde med fokusgruppeintervjuer med 11 av logopedene fra studie 1. Denne gangen undersøkte vi hva logopedene beskrev som viktigst for å oppnå brukermedvirkning i møtet med personer med afasi.

Resultatene viste at både personene med afasi og logopedene understreket at det var viktig å lykkes med brukermedvirkning når mål og planer for afasirehabiliteringen skal lages, men at det var flere hindringer, og at afasien var den mest framtredende. Logopedene viste en bevisst holdning til hva brukermedvirkning bør være, samtidig som de opplevde at det var utfordrende å få de gode eksemplene gjennomført i praksis. Dette ble bekreftet av personene med afasi. Til tross for at de var fornøyde med tilbudet de fikk kom det fram at de opplevde målene, innholdet og tidsrammene for afasirehabiliteringen som uoversiktlige.

Denne avhandlingen gir ny kunnskap om erfaringer med brukermedvirkning mellom logopeder og personer med afasi i Norge. For å gjøre den afasirehabiliteringen mer personsentret er det behov for å endre klinisk praksis. Det er behov for mer kunnskap om hvordan man best mulig kan oppnå brukermedvirkning i afasirehabiliteringen, samtidig som det er viktig å ta med de gode erfaringene som allerede finnes. Både brukere og profesjonelle trenger opplæring i hvordan man kan utnytte mulighetene som ligger i brukermedvirkning når mål og planer for rehabiliteringen skal lages.

 

Nasjonale retningslinjer

Norske retningslinjer for behandling og rehabilitering av hjerneslag (herunder også afasi etter slag) ble revidert av Helsedirektoratet og lansert 18. desember 2017 sammen med pakkeforløp for hjerneslag. De erstatter retningslinjene fra 2010.

Retningslinjene gir anbefalinger for god praksis, basert på forskning og ekspertkunnskap, så vel som brukerperspektiver.

Les mer på Helsedirektoratet sine nettsider:

Her kan du lese mer om retningslinjene.

Click to listen highlighted text!