Forutsetninger for kommunikasjon, lesing og skriving

Effektiv kommunikasjon, lesing og skriving er ikke bare avhengig av en intakt språkevne, men også andre kognitive evner og prosesser i hjernen som ikke er språkspesifikke. To av hjernens funksjoner, som ofte omtales som eksekutivfunksjoner, er oppmerksomhet og minnefunksjon.

Minnefunksjonen er viktig for å kunne bearbeide informasjon, og for å lære nye ting. Effektiv kommunikasjon er avhengig av at minnefunksjonen er intakt, ganske enkelt fordi man må huske hva som har blitt sagt, eller hva man har lest, for å kunne formulere et svar og holde en samtale gående.

Oppmerksomhet er en annen av hjernens eksekutivfunksjoner. Man kan streve med å følge med på det som blir sagt eller det man leser, og ha vansker med å holde fokus fordi man lett blir distrahert. Ved afasi er språksystemet under sterkt press hele tiden, noe som krever svært mye oppmerksomhet og konsentrasjon. Vansker med disse funksjonene kan dermed bidra til å komplisere språkvanskene ytterligere. Kortere økter/samtaler er oftest mest effektivt.

Noen kan ha vanskeligheter med igangsetting. Dette kan gi seg uttrykk i lang latenstid, noe som også påvirkes av skade relatert til eksekutive funksjoner som planlegging, struktur og oversikt over det man vil si eller skrive. I tillegg til afasi kan personen også ha vansker med å initiere tale.

Personen med afasi kan få redusert syn og/eller hørsel. Dette kan være som følge av skaden, eller det kan være fra før skaden oppstod. I begge tilfeller kan vansker med synet, hørselen eller begge deler påvirke kommunikasjon, lesing og skriving. Det er viktig å være klar over dette, og at personen med afasi bruker høreapparat og briller hvis han har dette.

Verbalt språk og kommunikasjon er naturlig for mennesket. Skriftspråket derimot, er menneskeskapt. Vi lærer det som regel ikke av oss selv, og det involverer kompliserte kognitive prosesser.

Lesing og skriving kan derfor rammes i større grad av vansker med andre kognitive ferdigheter enn det å bruke språket muntlig gjør. Et eksempel på dette er når noen som har gjenvunnet språklige evner etter hjerneslag fremdeles kan ha vansker med leseforståelsen eller skriving. Disse vanskene ligger dermed ikke på et språklig nivå, men på et annet kognitivt prosesseringsnivå som er påvirket etter skaden.