Bevegelsesvansker etter hjerneslag

Et hjerneslag skader som regel bare en liten del av hjernen. Ofte blir noen funksjoner rammet, mens resten er som før. For eksempel kan man ha afasi, men likevel bevege seg som før. Andre kan store skader som rammer mange funksjoner

Vansker med å bevege seg – lammelser

Det å få lammelser er kanskje det vi mest forbinder med et hjerneslag. Rundt 80 % opplever det. Nervebanene krysser hverandre, så en skade i venstre hjerne-halvdel gir lammelser på høyre side og omvendt. Hvis man har afasi er lammelsen som regel på den høyre siden.

Vansker med å bevege seg – balanse

Mange opplever nedsatt balanse etter et hjerneslag. De kan føle seg svimle og ustødige. Det kan være mange grunner til det.

Vi har et balanse-senter i hjernen som hjelper å justere balansen. Det kan bli rammet. Vi bruker synet til å orientere oss i rommet. Hvis synet er endret, kan det føre til nedsatt balanse. Noen ganger får ikke hjernen ordentlig «beskjed» om hvor ben og armer er i forhold til gulvet og omgivelsene. Da føler man seg fort ustødig. Dessuten kan ustødighet være en bivirkning av medisiner du må ta.

 Endret følesans

Omtrent halvparten av de som får et slag opplever at følesansen ikke er som før, det som kalles endret sensibilitet.

Det kan dreie seg om at man ikke kjenner berøring og temperatur like godt som før. Eller at man ikke vet hvor armen eller benet er plassert. Da kan man fort skade seg. Man kan komme til å sette seg på den svekkede armen, eller brenne seg på en varm ovn. Noen overser (neglisjerer) den ene halvdelen av kroppen. 

En pasient kom til logopedtimen med bare én sandal, og med våt sokk. Hun hadde mistet sandalen, og gått over en våt plen uten å merke det. Noen kan derimot oppleve overfølsomhet, slik at vanlig berøring kan oppleves ubehagelig.

 Å leve med bevegelsesvansker

Noen får problemer med både å stå og gå, og må bruke rullestol eller andre hjelpemidler. Andre har bare litt mindre kraft i armen – det er stor variasjon.

 Å kunne gå igjen er et viktig mål for mange som har fått hjerneslag, og de fleste klarer faktisk det i løpet av noen måneder.

Mange får lammelser i armen, og veldig ofte går ikke det helt over. Mange ting i dagliglivet blir mer tungvint enn før. De fleste vil finne teknikker for å løse oppgaver i det daglige. Enten ved å prøve seg fram, eller etter tips fra ergoterapeut eller fysioterapeut. En dame fant på en teknikk slik at hun kunne strikke igjen, selv om hun bare kunne bruke en arm!

Det finnes også mange hjelpemidler man kan bruke, alt fra krakker man kan ha i dusjen, til en åpner for korken på melke-kartongen. Noe kan man få dekket gjennom hjelpemiddel-sentralen, og mye kan man kjøpe i butikker som Enklere Liv.

Hva kan gjøres – fysioterapi

De aller fleste møter en fysioterapeut på sykehuset. Behandlingen starter gjerne samme dag som man kommer inn. Det kan være nødvendig å trene på balanse når man sitter, på å flytte seg for eksempel fra senga til stolen, og på å kunne stå.

Det varierer fra person til person hvor mye trening som er nødvendig, hvor ofte og hvor lenge.  Å sette av tid til hvile og restitusjon mellom treningsøktene er like viktig som den daglige treningen.

Mange får senere opphold på et rehabiliterings-senter. Når man kommer hjem, vil man få dekket utgiftene til fortsatt opptrening hos fysioterapeut på fysikalsk institutt hvis man trenger det.

Fysioterapeuten undersøker først hvordan slaget har rammet akkurat deg. Så vil hun snakke med deg og din familie om hvordan dette kan påvirke hverdagen og hvilke mål du har framover.

Målet for de fleste er å få tilbake så mye bevegelse og selvstendig funksjon som mulig. Det kan være å gå, bevege armen bedre, og å lære å bruke begge sider av kroppen igjen. Trening kan også hjelpe mot smerter i ledd. Fysioterapeuter og ergoterapeuter vil også vise deg hvordan du kan bruke teknikker og hjelpemidler.

Det er viktig å få hjelp av fysioterapeut så tidlig så mulig. I starten skjer bedringen raskest. Men mange vil fortsette med fysioterapi i flere år etter hjerneslaget. Det er mulig å oppnå framgang i lang tid.

Og selv når man har avsluttet behandlingen, er det viktig å fortsette å holde seg aktiv for å holde vedlike styrke og kondisjon. Daglig fysisk aktivitet er også generelt helseforebyggende og det anbefales å fokusere på aktiviteter som gir glede og mening i hverdagen.

Av Ingvild Røste som er logoped ved Statped sørøst. og Anne Spendrup Erichsen som er spesialfysioterapeut ved Seksjon for fysioterapi, medisinsk klinikk, Oslo universitetssykehus.

Foto: Fotolia