Nasjonal hjernestrategi

25. april hadde Hjernerådet møte for å diskutere den nasjonale hjernestrategien som regjeringen har besluttet at skal lages. Denne hjernestrategien er også relevant for Afasiforbundets medlemmer og forbundet var til stede på møtet.

10 000 ligger hjemme med migrene og kan ikke gå på jobb mens vi har dette møtet, sa Tine Poole i Hodepineselskapet. Hun holdt innlegg på Hjernerådets møte i dag om hjernestrategien som regjeringen har varslet. –Politikerne er med rette opptatt av 77 000 som har demens. Behovene er store. Men 400 000 har migrene som begrenser livene deres sterkt. Hvert år går 2 millioner arbeids- og skoledager tapt i Norge pga. migrene. Hvorfor snakker ikke politikerne om dette? spurte hun. –Kanskje fordi vi ikke har nok kunnskap om migrene, svarte Arbeiderpartiets Freddy de Ruiter ærlig.

Behovene på hjernefeltet er store. Her er det mange problemstillinger som ikke er nok belyst. Kronikernes situasjon er en gjenganger i diskusjonene. Hjerneslag er for eksempel blålysmedisin som heldigvis er blitt noe bedre, men livet skal også leves videre etterpå og da som oftest med skader. -Hjerneslag er både en akutt sykdom og en kronisk sykdom, se fagsykepleier Torgeir Solberg Mathisen fra LHL Hjerneslag. Det er behov for mer kunnskap om hjernesykdommer. Det er behov for et nevroregister, og det er behov for mer forskning. Ikke minst må vi nå se mer på helheten i hjernefeltet og utvide vår forståelse. –Psykiatri er hjernesykdom. Autisme, schizofreni og bipolare lidelser er mer arvelige enn f.eks. hjerte-kar-sykdommer, understreket professor Ole A. Andreassen. Autisme rammer én prosent av befolkning, dvs. ca. 50 000 mennesker. Schizofreni det samme, mens bipolare lidelser rammer 2 prosent, altså ca. 100 000 mennesker.

Hjernerådet lanserte begrepet hjernehelse i 2015. Nå bruker vi begrepet. Regjeringen satser på hjernehelse, sa statssekretær Anne Grete Erlandsen da hun åpnet konferansen. Møtet var godt besøkt med over 50 deltakere. Det var representanter fra Helse- og omsorgsdepartementet, fra Helsedirektoratet og fra Stortinget, samt ikke minst Hjernerådets medlemsorganisasjoner som sterkt uttrykte sine forventninger til den kommende hjernestrategien. Fram til sommeren jobber departementet med en plan om hvordan man skal legge opp arbeidet med hjernestrategien. I denne tiden er det viktig å komme med innspill om behovene på området og hvordan de kan løses. Hjernerådet har definitivt tenkt å bruke disse mulighetene og oppfordrer andre til å gjøre det samme.

Av Aud Kvalbein